Psalms 119

Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

Ne mutlu yolları temiz olanlara, RAB’bin yasasına göre yaşayanlara!

Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

Ne mutlu O’nun öğütlerine uyanlara, Bütün yüreğiyle O’na yönelenlere!

og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

Hiç haksızlık etmezler, O’nun yolunda yürürler.

Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

Koyduğun koşullara Dikkatle uyulmasını buyurdun.

O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!

Keşke kararlı olsam Senin kurallarına uymakta!

Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

Hiç utanmayacağım, Bütün buyruklarını izledikçe.

Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

Şükredeceğim sana temiz yürekle, Adil hükümlerini öğrendikçe.

Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

Kurallarını yerine getireceğim, Bırakma beni hiçbir zaman!

Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

Genç insan yolunu nasıl temiz tutar? Senin sözünü tutmakla.

Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud! 0 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. 1 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. 2 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. 3 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! 4 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. 5 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. 6 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. 7 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! 8 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! 9 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

Bütün yüreğimle sana yöneliyorum, İzin verme buyruklarından sapmama!

I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig. 0 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. 1 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. 2 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. 3 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. 4 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. 5 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! 6 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! 7 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. 8 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. 9 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

Aklımdan çıkarmam sözünü, Sana karşı günah işlememek için.

Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter! 0 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. 1 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. 2 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! 3 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. 4 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! 5 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! 6 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. 7 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. 8 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti. 9 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

Övgüler olsun sana, ya RAB, Bana kurallarını öğret.

Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn. 0 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige. 1 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud. 2 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! 3 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig! 4 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger. 5 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter! 6 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov. 7 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. 8 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet. 9 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

Ağzından çıkan bütün hükümleri Dudaklarımla yineliyorum.

Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. 0 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det. 1 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger. 2 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. 3 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst. 4 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve! 5 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter. 6 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd. 7 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord. 8 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord. 9 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

Sevinç duyuyorum öğütlerini izlerken, Sanki benim oluyor bütün hazineler.

På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. 0 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort. 1 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet. 2 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid. 3 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov. 4 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord! 5 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter. 6 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer! 7 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd. 8 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord. 9 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

Koşullarını derin derin düşünüyorum, Yollarını izlerken.

I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord. 0 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast. 1 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord. 2 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte. 3 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket. 4 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover. 5 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem. 6 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. 7 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre. 8 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn. 9 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

Zevk alıyorum kurallarından, Sözünü unutmayacağım.

Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. 0 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! 1 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter. 2 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet. 3 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger. 4 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. 5 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig! 6 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

Ben kuluna iyilik et ki yaşayayım, Sözüne uyayım.

Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

Gözlerimi aç, Yasandaki harikaları göreyim.

Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!

Garibim bu dünyada, Buyruklarını benden gizleme!

Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.

İçim tükeniyor, Her an hükümlerini özlemekten.

Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

Buyruklarından sapan Lanetli küstahları azarlarsın.

Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.

Uzaklaştır benden küçümsemeleri, hakaretleri, Çünkü öğütlerini tutuyorum.

Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.

Önderler toplanıp beni kötüleseler bile, Ben kulun senin kurallarını derin derin düşüneceğim.

Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

Öğütlerin benim zevkimdir, Bana akıl verirler.

Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!

Toza toprağa serildim, Sözün uyarınca yaşam ver bana.

Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!

Yaptıklarımı açıkladım, beni yanıtladın; Kurallarını öğret bana!

La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.

Koşullarını anlamamı sağla ki, Harikalarının üzerinde düşüneyim.

Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!

İçim eriyor kederden, Sözün uyarınca güçlendir beni!

Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

Yalan yoldan uzaklaştır, Yasan uyarınca lütfet bana.

Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.

Ben sadakat yolunu seçtim, Hükümlerini uygun gördüm.

Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!

Öğütlerine dört elle sarıldım, ya RAB, Utandırma beni!

Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.

İçime huzur verdiğin için Buyrukların doğrultusunda koşacağım.

Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.

Kurallarını nasıl izleyeceğimi öğret bana, ya RAB, Öyle ki, onları sonuna kadar izleyeyim.

Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

Anlamamı sağla, yasana uyayım, Bütün yüreğimle onu yerine getireyim.

Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.

Buyrukların doğrultusunda yol göster bana, Çünkü yolundan zevk alırım.

Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!

Yüreğimi haksız kazanca değil, Kendi öğütlerine yönelt.

Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

Gözlerimi boş şeylerden çevir, Beni kendi yolunda yaşat.

Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!

Senden korkulması için Ben kuluna verdiğin sözü yerine getir.

Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

Korktuğum hakaretten uzak tut beni, Çünkü senin ilkelerin iyidir.

Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

Çok özlüyorum senin koşullarını! Beni doğruluğunun içinde yaşat!

La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

Bana sevgini göster, ya RAB, Sözün uyarınca kurtar beni!

Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

O zaman beni aşağılayanlara Gereken yanıtı verebilirim, Çünkü senin sözüne güvenirim.

Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

Gerçeğini ağzımdan düşürme, Çünkü senin hükümlerine umut bağladım.

Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

Yasana sürekli, Sonsuza dek uyacağım.

La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

Özgürce yürüyeceğim, Çünkü senin koşullarına yöneldim ben.

Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.

Kralların önünde senin öğütlerinden söz edecek, Utanç duymayacağım.

Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.

Senin buyruklarından zevk alıyor, Onları seviyorum.

Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

Saygı ve sevgi duyuyorum buyruklarına, Derin derin düşünüyorum kurallarını.

Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!

Kuluna verdiğin sözü anımsa, Bununla umut verdin bana.

Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.

Acı çektiğimde beni avutan budur, Sözün bana yaşam verir.

De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.

Çok eğlendiler küstahlar benimle, Yine de yasandan şaşmadım.

Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.

Geçmişte verdiğin hükümleri anımsayınca, Avundum, ya RAB.

En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.

Çileden çıkıyorum, Yasanı terk eden kötüler yüzünden.

Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

Senin kurallarındır ezgilerimin konusu, Konuk olduğum bu dünyada.

Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.

Gece adını anarım, ya RAB, Yasana uyarım.

Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.

Tek yaptığım, Senin koşullarına uymak.

Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.

Benim payıma düşen sensin, ya RAB, Sözlerini yerine getireceğim, dedim.

Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!

Bütün yüreğimle sana yakardım. Lütfet bana, sözün uyarınca.

Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.

Tuttuğum yolları düşündüm, Senin öğütlerine göre adım attım.

Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

Buyruklarına uymak için Elimi çabuk tuttum, oyalanmadım.

De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.

Kötülerin ipleri beni sardı, Yasanı unutmadım.

Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

Doğru hükümlerin için Gece yarısı kalkıp sana şükrederim.

Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

Dostuyum bütün senden korkanların, Koşullarına uyanların.

Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!

Yeryüzü sevginle dolu, ya RAB, Kurallarını öğret bana!

Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.

Ya RAB, iyilik ettin kuluna, Sözünü tuttun.

Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

Bana sağduyu ve bilgi ver, Çünkü inanıyorum buyruklarına.

Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.

Acı çekmeden önce yoldan sapardım, Ama şimdi sözüne uyuyorum.

Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

Sen iyisin, iyilik edersin; Bana kurallarını öğret.

De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.

Küstahlar yalanlarla beni lekeledi, Ama ben bütün yüreğimle senin koşullarına uyarım.

Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.

Onların yüreği yağ bağladı, Bense zevk alırım yasandan.

Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.

İyi oldu acı çekmem; Çünkü kurallarını öğreniyorum.

Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

Ağzından çıkan yasa benim için Binlerce altın ve gümüşten daha değerlidir.

Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

Senin ellerin beni yarattı, biçimlendirdi. Anlamamı sağla ki buyruklarını öğreneyim.

De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.

Senden korkanlar beni görünce sevinsin, Çünkü senin sözüne umut bağladım.

Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

Biliyorum, ya RAB, hükümlerin adildir; Bana acı çektirirken bile sadıksın.

La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!

Ben kuluna verdiğin söz uyarınca, Sevgin beni avutsun.

La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.

Sevecenlik göster bana, yaşayayım, Çünkü yasandan zevk alıyorum.

La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

Utansın küstahlar beni yalan yere suçladıkları için. Bense senin koşullarını düşünüyorum.

La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!

Bana dönsün senden korkanlar, Öğütlerini bilenler.

La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

Yüreğim kusursuz uysun kurallarına, Öyle ki, utanç duymayayım.

Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.

İçim tükeniyor senin kurtarışını özlerken, Senin sözüne umut bağladım ben.

Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?

Gözümün feri sönüyor söz verdiklerini beklemekten, “Ne zaman avutacaksın beni?” diye soruyorum.

For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.

Dumandan kararmış tuluma döndüm, Yine de unutmuyorum kurallarını.

Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

Daha ne kadar bekleyecek kulun? Ne zaman yargılayacaksın bana zulmedenleri?

De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.

Çukur kazdılar benim için Yasana uymayan küstahlar.

Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!

Bütün buyrukların güvenilirdir; Haksız yere zulmediyorlar, yardım et bana!

På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

Nerdeyse sileceklerdi beni yeryüzünden, Ama ben senin koşullarından ayrılmadım.

Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.

Koru canımı sevgin uyarınca, Tutayım ağzından çıkan öğütleri.

Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

Ya RAB, sözün Göklerde sonsuza dek duruyor.

Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.

Sadakatin kuşaklar boyu sürüyor, Kurduğun yeryüzü sapasağlam duruyor.

Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.

Bugün hükümlerin uyarınca ayakta duran her şey Sana kulluk ediyor.

Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

Eğer yasan zevk kaynağım olmasaydı, Çektiğim acılardan yok olurdum.

Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

Koşullarını asla unutmayacağım, Çünkü onlarla bana yaşam verdin.

Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

Kurtar beni, çünkü seninim, Senin koşullarına yöneldim.

De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

Kötüler beni yok etmeyi beklerken, Ben senin öğütlerini inceliyorum.

På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

Kusursuz olan her şeyin bir sonu olduğunu gördüm, Ama senin buyruğun sınır tanımaz.

Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

Ne kadar severim yasanı! Bütün gün düşünürüm onun üzerinde.

Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

Buyrukların beni düşmanlarımdan bilge kılar, Çünkü her zaman aklımdadır onlar.

Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.

Bütün öğretmenlerimden daha akıllıyım, Çünkü öğütlerin üzerinde düşünüyorum.

Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

Yaşlılardan daha bilgeyim, Çünkü senin koşullarına uyuyorum.

Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

Sakınırım her kötü yoldan, Senin sözünü tutmak için.

Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

Ayrılmam hükümlerinden, Çünkü bana sen öğrettin.

Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

Ne tatlı geliyor verdiğin sözler damağıma, Baldan tatlı geliyor ağzıma!

Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

Senin koşullarına uymakla bilgelik kazanıyorum, Bu yüzden nefret ediyorum her yanlış yoldan.

Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

Sözün adımlarım için çıra, Yolum için ışıktır.

Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

Adil hükümlerini izleyeceğime ant içtim, Andımı tutacağım.

Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

Çok sıkıntı çektim, ya RAB; Koru hayatımı sözün uyarınca.

La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

Ağzımdan çıkan içten övgüleri Kabul et, ya RAB, Bana hükümlerini öğret.

Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

Hayatım her an tehlikede, Yine de unutmam yasanı.

De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

Kötüler tuzak kurdu bana, Yine de sapmadım senin koşullarından.

Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

Öğütlerin sonsuza dek mirasımdır, Yüreğimin sevincidir onlar.

Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

Kararlıyım Sonuna kadar senin kurallarına uymaya.

De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

Döneklerden tiksinir, Senin yasanı severim.

Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

Sığınağım ve kalkanım sensin, Senin sözüne umut bağlarım.

Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

Ey kötüler, benden uzak durun, Tanrım’ın buyruklarını yerine getireyim.

Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

Sözün uyarınca destek ol bana, yaşam bulayım; Umudumu boşa çıkarma!

Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

Sıkı tut beni, kurtulayım, Her zaman kurallarını dikkate alayım.

Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

Kurallarından sapan herkesi reddedersin, Çünkü onların hileleri boştur.

Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

Dünyadaki kötüleri cüruf gibi atarsın, Bu yüzden severim senin öğütlerini.

Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

Bedenim ürperiyor dehşetinden, Korkuyorum hükümlerinden.

Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

Adil ve doğru olanı yaptım, Gaddarların eline bırakma beni!

Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

Güven altına al kulunun mutluluğunu, Baskı yapmasın bana küstahlar.

Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

Gözümün feri sönüyor, Beni kurtarmanı, Adil sözünü yerine getirmeni beklemekten.

Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

Kuluna sevgin uyarınca davran, Bana kurallarını öğret.

Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

Ben senin kulunum, bana akıl ver ki, Öğütlerini anlayabileyim.

Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

Ya RAB, harekete geçmenin zamanıdır, Yasanı çiğniyorlar.

Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

Bu yüzden senin buyruklarını, Altından, saf altından daha çok seviyorum;

Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

Koyduğun koşulların hepsini doğru buluyorum, Her yanlış yoldan tiksiniyorum.

Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

Harika öğütlerin var, Bu yüzden onlara candan uyuyorum.

Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

Sözlerinin açıklanışı aydınlık saçar, Saf insanlara akıl verir.

Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

Ağzım açık, soluk soluğayım, Çünkü buyruklarını özlüyorum.

Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

Bana lütufla bak, Adını sevenlere her zaman yaptığın gibi.

Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

Adımlarımı pekiştir verdiğin söz uyarınca, Hiçbir suç bana egemen olmasın.

Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

Kurtar beni insan baskısından, Koşullarına uyabileyim.

La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

Yüzün aydınlık saçsın kulunun üzerine, Kurallarını öğret bana.

Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

Oluk oluk yaş akıyor gözlerimden, Çünkü uymuyorlar yasana.

Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

Sen adilsin, ya RAB, Hükümlerin doğrudur.

Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

Buyurduğun öğütler doğru Ve tam güvenilirdir.

Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

Gayretim beni tüketti, Çünkü düşmanlarım unuttu senin sözlerini.

Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

Sözün çok güvenilirdir, Kulun onu sever.

Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

Önemsiz ve horlanan biriyim ben, Ama koşullarını unutmuyorum.

Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

Adaletin sonsuza dek doğrudur, Yasan gerçektir.

Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

Sıkıntıya, darlığa düştüm, Ama buyrukların benim zevkimdir.

Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

Öğütlerin sonsuza dek doğrudur; Bana akıl ver ki, yaşayayım.

Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

Bütün yüreğimle haykırıyorum, Yanıtla beni, ya RAB! Senin kurallarına uyacağım.

Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

Sana sesleniyorum, Kurtar beni, Öğütlerine uyayım.

Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

Gün doğmadan kalkıp yardım dilerim, Senin sözüne umut bağladım.

Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

Verdiğin söz üzerinde düşüneyim diye, Gece boyunca uyku girmiyor gözüme.

Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

Sevgin uyarınca sesime kulak ver, Hükümlerin uyarınca, ya RAB, yaşam ver bana!

De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

Yaklaşıyor kötülük ardınca koşanlar, Yasandan uzaklaşıyorlar.

Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

Oysa sen yakınsın, ya RAB, Bütün buyrukların gerçektir.

For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

Çoktan beri anladım Öğütlerini sonsuza dek verdiğini.

Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

Çektiğim sıkıntıyı gör, kurtar beni, Çünkü yasanı unutmadım.

Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

Davamı savun, özgür kıl beni, Sözün uyarınca koru canımı.

Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

Kurtuluş kötülerden uzaktır, Çünkü senin kurallarına yönelmiyorlar.

Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

Çok sevecensin, ya RAB, Hükümlerin uyarınca koru canımı.

Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

Bana zulmedenler, düşmanlarım çok, Yine de sapmadım senin öğütlerinden.

Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

Tiksinerek bakıyorum hainlere, Çünkü uymuyorlar senin sözüne.

Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

Bak, ne kadar seviyorum koşullarını, Sevgin uyarınca, ya RAB, koru canımı.

Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

Sözlerinin temeli gerçektir, Doğru hükümlerinin tümü sonsuza dek sürecektir.

Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

Yok yere zulmediyor bana önderler, Oysa yüreğim senin sözünle titrer.

Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

Ganimet bulan biri gibi Verdiğin sözlerde sevinç bulurum.

Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

Tiksinir, iğrenirim yalandan, Ama senin yasanı severim.

Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

Doğru hükümlerin için Seni günde yedi kez överim.

Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

Yasanı sevenler büyük esenlik bulur, Hiçbir şey sendeletmez onları.

Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

Ya RAB, kurtarışına umut bağlar, Buyruklarını yerine getiririm.

Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

Öğütlerine candan uyar, Onları çok severim.

Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

Öğütlerini, koşullarını uygularım, Çünkü bütün davranışlarımı görürsün sen.

La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

Feryadım sana erişsin, ya RAB, Sözün uyarınca akıl ver bana!

La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

Yalvarışım sana ulaşsın; Verdiğin söz uyarınca kurtar beni!

Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

Dudaklarımdan övgüler aksın, Çünkü bana kurallarını öğretiyorsun.

Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

Dilimde sözün ezgilere dönüşsün, Çünkü bütün buyrukların doğrudur.

La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

Elin bana yardıma hazır olsun, Çünkü senin koşullarını seçtim ben.

Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

Kurtarışını özlüyorum, ya RAB, Yasan zevk kaynağımdır.

La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

Beni yaşat ki, sana övgüler sunayım, Hükümlerin bana yardımcı olsun.

Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

Kaybolmuş koyun gibi avare dolaşıyordum; Kulunu ara, Çünkü buyruklarını unutmadım ben.