Psalms 119

Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
Autuaat ovat ne, jotka viattomasti elävät, ja jotka Herran laissa vaeltavat.
Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
Autuaat ovat ne, jotka hänen todistuksiansa pitävät, ja kaikesta sydämestä häntä etsivät.
og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
Sillä, jotka hänen teissänsä vaeltavat, ei he tee mitään pahaa.
Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
Sinä olet käskenyt sangen visusti pitää sinun käskys.
O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
O jospa minun tieni ojennettaisiin pitämään sinun säätyjäs!
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Koska minä katson kaikkia sinun käskyjäs, niin en minä tule häpiään.
Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
Minä kiitän sinua oikiasta sydämestä, ettäs opetat minulle vanhurskautes oikeudet.
Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
Sinun säätys minä pidän, älä minua ikänä hylkää.
Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
Kuinka nuorukainen tiensä puhdistais? kuin hän itsensä käyttää sinun sanas jälkeen.
Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud! 0 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. 1 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. 2 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. 3 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! 4 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. 5 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. 6 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. 7 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! 8 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! 9 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
Minä etsin sinua kaikesta sydämestäni: älä salli minun eksyä sinun käskyistäs.
I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig. 0 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. 1 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. 2 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. 3 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. 4 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. 5 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! 6 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! 7 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. 8 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. 9 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
Minä pidän sydämessäni sinun sanas, etten minä rikkoisi sinua vastaan.
Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter! 0 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. 1 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. 2 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! 3 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. 4 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! 5 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! 6 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. 7 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. 8 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti. 9 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
Kiitetty ole, sinä Herra: opeta minulle sinun säätyjäs!
Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn. 0 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige. 1 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud. 2 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! 3 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig! 4 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger. 5 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter! 6 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov. 7 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. 8 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet. 9 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Minä luettelen huulillani kaikki sinun suus oikeudet.
Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. 0 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det. 1 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger. 2 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. 3 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst. 4 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve! 5 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter. 6 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd. 7 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord. 8 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord. 9 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
Minä iloitsen sinun todistustes tiellä, niinkuin kaikkinaisesta rikkaudesta.
På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. 0 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort. 1 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet. 2 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid. 3 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov. 4 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord! 5 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter. 6 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer! 7 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd. 8 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord. 9 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
Minä tutkistelen sinun käskyjäs, ja katselen sinun teitäs.
I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord. 0 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast. 1 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord. 2 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte. 3 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket. 4 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover. 5 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem. 6 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. 7 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre. 8 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn. 9 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
Minä halajan sinun oikeuttas, ja en unohda sinun sanojas.
Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. 0 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! 1 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter. 2 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet. 3 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger. 4 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. 5 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig! 6 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Tee hyvästi palvelialles, että minä eläisin ja sinun sanas pitäisin.
Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
Avaa minun silmäni näkemään ihmeitä sinun laistas.
Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
Minä olen vieras maan päällä: älä peitä minulta käskyjäs.
Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
Minun sieluni on muserrettu rikki ikävöitsemisestä, alati sinun oikeutes jälkeen.
Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
Sinä rankaiset ylpiät kirotut, jotka sinun käskyistäs poikkeevat.
Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
Käännä minusta pois pilkka ja ylönkatse; sillä minä pidän sinun todistukses.
Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
Istuvat myös päämiehet ja puhuvat minua vastaan; mutta sinun palvelias tutkistelee sinun säätyjäs.
Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
Sinun todistukses ovat minun iloni, ne ovat minun neuvonantajani.
Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
Minun sieluni tomussa makaa: virvoita minua sanas jälkeen.
Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
Minä luen minun teitäni, ja sinä kuulet minua: opeta minulle sinun säätys.
La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
Anna minun ymmärtää sinun käskyis tie, niin minä puhun sinun ihmeistäs.
Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
Niin minä suren, että sydän sulaa minussa: vahvista minua sinun sanas jälkeen.
Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
Käännä minusta pois väärä tie, ja suo minulle sinun lakis.
Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
Totuuden tien minä olen valinnut, oikeutes olen minä asettanut eteeni.
Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
Minä riipun sinun todistuksissas: Herra, älä salli minun häpiään tulla.
Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
Koskas minun sydämeni vahvistat, niin minä juoksen sinun käskyis tietä myöten.
Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
Opeta minulle, Herra, sinun säätyis tie, että minä sen loppuun asti kätkisin.
Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
Anna minulle ymmärrys, kätkeäkseni sinun lakias, ja pitääkseni sitä koko sydämestäni.
Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
Anna minun käydä sinun käskyis tietä; sillä niihin minä halajan.
Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
Kallista minun sydämeni sinun todistuksiis, ja ei ahneuden puoleen.
Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
Käännä minun silmäni pois katselemasta turhuutta; vaan virvoita minua sinun tiehes.
Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
Anna palvelias lujasti sinun käskys pitää, että minä sinua pelkäisin.
Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
Käännä minusta pois se pilkka, jota minä pelkään; sillä sinun oikeutes ovat suloiset.
Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
Katso, minä pyydän sinun käskyjäs: virvoita minua vanhurskaudellas.
La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
Herra, anna armos minulle tapahtua, autuutes sinun sanas jälkeen,
Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
Että minä voisin vastata minun pilkkaajiani; sillä minä luotan sinun sanaas.
Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
Älä ota totuuden sanaa peräti pois minun suustani; sillä minä toivon sinun oikeuttas.
Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
Minä pidän alati sinun lakis, aina ja ijankaikkisesti,
La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
Ja vaellan ilossa, sillä minä etsin sinun käskyjäs,
Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
Ja puhun sinun todistuksistas kuningasten edessä, ja en häpee,
Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
Ja iloitsen sinun käskyistäs, joita minä rakastan,
Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
Ja nostan käsiäni sinun käskyihis, joita minä rakastan, ja puhun sinun säädyistäs.
Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
Muista sanaas sinun palvelialles, jota sinä annoit minun toivoa.
Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
Tämä on minun turvani minun vaivassani, että sinun sanas virvoittaa minun.
De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
Ylpiät irvistelevät minua sangen; en minä sentähden sinun laistas poikkee.
Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
Herra, kuin minä ajattelen, kuinka sinä maailman alusta toiminut olet, niin minä lohdutetaan.
En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
Minä hämmästyin jumalattomain tähden, jotka sinun lakis hylkäävät.
Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
Sinun oikeutes ovat minun veisuni vaellukseni huoneessa.
Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
Herra, minä ajattelen yöllä sinun nimeäs, ja pidän sinun lakis.
Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
Se olis minun tavarani, että minä sinun käskys pitäisin.
Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
Minä olen sanonut: Herra, se on minun perimiseni, että minä pidän sinun sanas.
Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
Minä rukoilen sinun kasvois edessä täydestä sydämestä: ole minulle armollinen sinun sanas jälkeen.
Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
Minä tutkin teitäni, ja käännän jalkani sinun todistustes puoleen.
Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
Minä riennän, ja en viivy, sinun käskyjäs pitämään.
De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
Jumalattomain joukko raatelee minua; mutta en minä unohda sinun lakias.
Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
Puoliyöstä minä nousen sinua kiittämään, sinun vanhurskautes oikeuden tähden.
Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
Minä olen heidän kumppaninsa, jotka sinua pelkäävät ja sinun käskyjäs pitävät,
Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
Herra! maa on täynnä sinun hyvyyttäs: opeta minulle sinun säätyjäs.
Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
Hyvästi teit sinun palveliaas kohtaan, Herra, sinun sanas jälkeen.
Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
Opeta minulle hyviä tapoja ja taitoa; sillä minä uskon sinun käskys.
Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
Ennenkuin minä nöyryytettiin, eksyin minä; mutta nyt minä pidän sinun sanas.
Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
Sinä olet hyvä ja teet hyvin: opeta minulle sinun säätyjäs.
De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
Ylpiät ajattelevat valheen minun päälleni; mutta minä pidän täydestä sydämestä sinun käskys.
Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
Heidän sydämensä on lihava niinkuin rasva; mutta minä iloitsen sinun laistas.
Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
Se on minulle hyvä, ettäs minun nöyryytit, että minä sinun säätyjäs oppisin.
Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
Sinun suus laki on minulle otollisempi kuin monta tuhatta kappaletta kultaa ja hopiaa.
Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
Sinun kätes ovat minun tehneet ja valmistaneet: anna minulle ymmärrystä oppiakseni sinun käskyjäs.
De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
Jotka sinua pelkäävät, ne minun näkevät ja iloitsevat; sillä minä toivon sinun sanaas.
Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
Herra! minä tiedän sinun tuomios vanhurskaaksi, ja sinä olet minua totuudessa nöyryyttänyt.
La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
Olkoon siis sinun armos minun lohdutukseni, niinkuin sinä palvelialles luvannut olet.
La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
Anna minulle sinun laupiutes tapahtua, että minä eläisin; sillä sinun lakis on minun iloni.
La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
Jospa ylpiät häpiään tulisivat, jotka minua painavat alas valheellansa; mutta minä ajattelen sinun käskyjäs.
La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
Tulkaan ne minun tyköni, jotka sinua pelkäävät, ja sinun todistukses tuntevat.
La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
Olkoon minun sydämeni toimellinen sinun säädyissäs, etten minä häväistäisi.
Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
Minun sieluni ikävöitsee sinun autuuttas: minä toivon sinun sanas päälle.
Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
Minun silmäni hiveltyvät sinun sanas jälkeen, ja sanovat: koskas minua lohdutat?
For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
Sillä minä olen niinkuin nahka savussa: en minä unohda sinun säätyjäs.
Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
Kuinka kauvan sinun palvelias odottaa? koskas tuomitset minun vainoojani?
De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
Ylpiät minulle kuoppia kaivavat, jotka ei ole sinun lakis perään.
Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
Kaikki sinun käskys ovat sula totuus: he valheella minua vaivaavat: auta minua.
På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
He olisivat juuri lähes minun maan päällä hukuttaneet; mutta en minä sinun käskyjäs hyljännyt.
Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
Virvoita minua sinun armoillas, että minä pitäisin sinun suus todistuksen.
Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
Herra! sinun sanas pysyy ijankaikkisesti taivaissa.
Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
Sinun totuutes pysyy suvusta sukuun: sinä perustit maan, ja se pysyy.
Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
Ne pysyvät tähän päivään asti sinun asetukses jälkeen; sillä kaikki sinua palvelevat.
Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
Ellei sinun lakis olisi ollut minun lohdutukseni, niin minä olisin raadollisuudessani hukkunut.
Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
En minä ikänä unohda sinun käskyjäs; sillä niillä sinä minua lohdutat.
Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
Sinun minä olen: auta minua! sillä minä etsin sinun käskyjäs.
De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
Jumalattomat minua vartioitsevat hukuttaaksensa; mutta sinun todistuksistas minä otan vaarin.
På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
Kaikista kappaleista minä olen lopun nähnyt; mutta sinun käskys ovat määrättömät.
Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
Kuinka minä rakastan sinun lakias? Joka päivä minä sitä ajattelen.
Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
Sinä teit minun taitavammaksi käskyilläs kuin minun viholliseni ovat; sillä se on minun ijankaikkinen tavarani.
Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
Minä olen oppineempi kuin kaikki minun opettajani; sillä sinun todistukses ovat minun ajatukseni.
Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
Enemmän minä ymmärrän kuin vanhemmat; sillä minä pidän sinun käskys.
Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
Minä estän jalkani kaikista pahoista teistä, että minä sinun sanas pitäisin.
Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
En minä poikkee sinun oikeudestas; sillä sinä opetat minua.
Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
Sinun sanas ovat minun suulleni makiammat kuin hunaja.
Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
Sinun käskys tekevät minun ymmärtäväiseksi; sentähden minä vihaan kaikkia vääriä teitä.
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
Sinun sanas on minun jalkaini kynttilä, ja valkeus teilläni.
Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
Minä vannon, ja sen vahvana pidän, että minä sinun vanhurskautes oikeudet pitää tahdon.
Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
Minä olen sangen kovin vaivattu: Herra, virvoita minua sinun sanas perästä.
La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
Olkoon sinulle, Herra, otolliset minun suuni mieluiset uhrit, ja opeta minulle sinun oikeutes.
Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
Minun sieluni on alati minun käsissäni, ja en unohda sinun lakias.
De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
Jumalattomat virittävät minulle paulan; mutta en minä eksy sinun käskyistäs.
Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
Sinun todistukses ovat minun ijankaikkiset perimiseni; sillä ne ovat minun sydämeni ilo.
Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
Minä kallistan minun sydämeni tekemään sinun säätys jälkeen, aina ja ijankaikkisesti.
De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
Minä vihaan viekkaita henkiä, ja rakastan sinun lakias.
Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
Sinä olet minun varjelukseni ja kilpeni: minä toivon sinun sanas päälle.
Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
Poiketkaat minusta, te pahanilkiset; ja minä pidän minun Jumalani käskyt.
Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
Tue minua sanallas, että minä eläisin, ja älä anna minun toivoni häpiään tulla.
Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
Vahvista minua, että minä autetuksi tulisin, niin minä halajan alati sinun säätyjäs.
Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
Sinä tallaat alas kaikki, jotka sinun säädyistäs horjuvat; sillä heidän viettelyksensä on sula valhe.
Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
Sinä heität pois kaikki jumalattomat maan päältä niinkuin loan; sentähden minä rakastan sinun todistuksias.
Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
Minä pelkään sinua, niin että minun ihoni värisee, ja vapisen sinun tuomioitas.
Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
Minä teen oikeuden ja vanhurskauden: älä minua hylkää niille, jotka minulle väkivaltaa tekevät.
Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
Vastaa palvelias edestä, ja lohduta häntä, ettei ylpiät tekisi minulle väkivaltaa.
Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
Minun silmäni hiveltyvät sinun autuutes perään, ja sinun vanhurskautes sanan jälkeen.
Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
Tee palvelias kanssa sinun armos jälkeen, ja opeta minulle sinun säätyjäs.
Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
Sinun palvelias minä olen: anna minulle ymmärrystä, että minä tuntisin sinun todistukses.
Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
Jopa aika on, että Herra siihen jotakin tekis: he ovat sinun lakis särkeneet.
Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
Sentähden minä rakastan sinun käskyjäs, enempi kuin kultaa ja parasta kultaa.
Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
Sentähden minä pidän visusti kaikkia sinun käskyjäs: minä vihaan kaikkia vääriä teitä.
Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
Ihmeelliset ovat sinun todistukses; sentähden minun sieluni ne pitää.
Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
Kuin sinun sanas julistetaan, niin se valistaa ja antaa yksinkertaisille ymmärryksen.
Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
Minä avaan suuni ja huokaan; sillä minä halajan sinun käskys.
Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
Käännä sinuas minun puoleeni, ja ole minulle armollinen, niinkuin sinä olet niille tottunut tekemään, jotka sinun nimeäs rakastavat.
Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
Vahvista minun käymiseni sinun sanassas, ja älä anna väkivallan minua vallita.
Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
Lunasta minua ihmisten väkivallasta, niin minä pidän sinun käskys.
La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
Valista sinun kasvos palvelias päälle, ja opeta minulle sinun säätys.
Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
Minun silmäni vettä vuotavat, niinkuin virta, ettei sinun käskyjäs pidetä.
Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
Herra! sinä olet vanhurskas ja sinun tuomios ovat oikiat.
Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
Sinä olet vanhurskautes todistukset ja totuuden visusti käskenyt.
Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Minä olen lähes surmakseni kiivannut, että minun viholliseni ovat sinun sanas unohtaneet.
Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
Sinun puhees on sangen koeteltu, ja sinun palvelias sen rakkaana pitää.
Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
Minä olen halpa ja ylönkatsottu, mutta en minä unohda sinun käskyjäs.
Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
Sinun vanhurskautes on ijankaikkinen vanhurskaus, ja sinun lakis on totuus.
Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
Ahdistus ja tuska ovat minun saavuttaneet; mutta minä iloitsen sinun käskyistäs.
Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
Sinun todistustes vanhurskaus pysyy ijankaikkisesti: anna minulle ymmärrys, niin minä elän.
Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
Minä huudan kaikesta sydämestäni: kuule, Herra, minua, että minä sinun säätys pitäisin.
Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
Sinua minä huudan, auta minua, että minä sinun todistukses pitäisin.
Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
Varhain minä ennätän, ja huudan: sinun sanas päälle minä toivon.
Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
Varhain minä herään, tutkistelemaan sinun sanojas.
Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
Kuule minun ääneni sinun armos jälkeen: Herra, virvoita minua sinun oikeutes jälkeen.
De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
Pahanilkiset vainoojat karkaavat minun päälleni, ja ovat kaukana sinun laistas.
Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
Herra, sinä olet läsnä, ja sinun käskys ovat sula totuus.
For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
Mutta minä sen aikaa tiesin, että sinä olet todistukses ijankaikkisesti perustanut.
Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
Katso minun raadollisuuttani, ja pelasta minua; sillä enpä minä unohda sinun lakias.
Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
Toimita minun asiani ja päästä minua: virvoita minua sinun sanas kautta.
Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
Autuus on kaukana jumalattomista, sillä ei he tottele säätyjäs.
Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
Herra, sinun laupiutes on suuri: virvoita minua sinun oikeutes jälkeen.
Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
Minun vainoojaani ja vihollistani on monta; mutta en minä poikkee sinun todistuksistas.
Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
Minä näen ylönkatsojat, ja siihen suutun, ettei he sinun sanaas pidä.
Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
Katso, minä rakastan sinun käskyjäs: Herra, virvoita minua sinun armos jälkeen.
Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
Sinun sanas on alusta totuus ollut: kaikki sinun vanhurskautes oikeudet pysyvät ijankaikkisesti.
Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
Päämiehet vainoovat minua ilman syytä; mutta minun sydämeni pelkää sinun sanojas.
Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
Minä iloitsen sinun puheestas, niinkuin se joka suuren saaliin löytänyt on.
Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
Valhetta minä vihaan ja kauhistun; mutta sinun lakias minä rakastan.
Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
Seitsemästi päivässä minä kiitän sinua sinun vanhurskautes oikeuden tähden.
Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
Suuri rauha on niillä, jotka sinun lakias rakastavat, ja ei he itsiänsä loukkaa.
Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
Herra! minä odotan sinun autuuttas, ja teen sinun käskys.
Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
Minun sieluni pitää sinun todistukses, ja minä rakastan niitä sangen suuresti.
Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
Minä pidän sinun käskys ja todistukses; sillä kaikki minun tieni ovat edessäs.
La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
Herra! anna minun huutoni tulla sinun etees: anna minulle ymmärrystä sinun sanas jälkeen.
La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
Anna minun rukoukseni tulla sinun etees: pelasta minua sinun sanas jälkeen.
Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
Minun huuleni kiittävät, koskas minulle opetat sinun säätys.
Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
Minun kieleni puhuu sinun sanastas; sillä kaikki sinun käskys ovat vanhurskaat.
La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
Olkoon sinun kätes minulle avullinen; sillä minä olen valinnut sinun käskys.
Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
Herra, minä ikävöitsen sinun autuuttas, ja halajan sinun lakias.
La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
Anna minun sieluni elää, että hän sinua kiittäis, ja sinun oikeutes auttakoon minua!
Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Minä olen eksyvä niinkuin kadotettu lammas, etsi sinun palveliaas; sillä en minä unohda sinun käskyjäs.