Lamentations 3

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Jam jest ten mąż, którym widział utrapienie od rózgi rozgniewania Bożego.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Zaprowadził mię, i zawiódł do ciemności, a nie do światłości;
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Tylko się na mię obórzył, a obrócił rękę swoję przez cały dzień.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Do starości przywiódł ciało moje i skórę moję, a połamał kości moje.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Obudował mię a ogarnął żółcią i pracą;
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
W ciemnych miejscach posadził mię, jako tych, którzy dawno pomarli.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Ogrodził mię, abym nie wyszedł, obciążył okowy moje;
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
A choć wołam i krzyczę, zatula uszy na modlitwę moję.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Ogrodził drogę moję ciosanym kamieniem, ścieszki moje wywrócił.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Jest jako niedźwiedziem czyhającym na mię, jako lwem w skrytościach.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Drogi moje odwrócił, owszem, rozszarpał mię, i uczynił mię spustoszoną.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Naciągnął łuk swój, a postawił mię jako cel strzałom swym.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Przestrzelił nerki moje strzałami z sajdaka swego.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Jestem pośmiewiskiem ze wszystkim ludem moim, pieśnią ich przez cały dzień.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Nasyca mię gorzkościami; upija mię piołunem.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Nadto pokruszył o kamyczki zęby moje, i pogrążył mię w popiele.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Takeś oddalił, o Boże! od pokoju duszę moję, aż na wczasy zapominam.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
I mówię: Zginęła siła moja, i nadzieja moja, którąm miał w Panu.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Wszakże wspominając na utrapienie moje, i na płacz mój, na piołun, i na żółć.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Wspominając ustawicznie, uniża się we mnie dusza moja.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Przywodząc to sobie do serca swego, mam nadzieję.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Wielkie jest miłosierdzie Pańskie, żeśmy do szczętu nie zginęli; nie ustawają zaiste litości jego.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Ale się na każdy poranek odnawiają; wielka jest prawda twoja.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Pan jest działem moim, mówi dusza moja, dlatego mam w nim nadzieję.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Dobry jest Pan tym, którzy nań oczekują, duszy takowej, która go szuka.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Dobrze jest, cierpliwie oczekiwać na zbawienie Pańskie.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Dobrze jest mężowi nosić jarzmo od dzieciństwa swego;
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Który będąc opuszczony, cierpliwym jest w tem, co nań włożono;
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Kładzie w prochu usta swe, ażby się okazała nadzieja;
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Nadstawia bijącemu policzka, a nasycony bywa obelżeniem.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
Bo Pan na wieki nie odrzuca;
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Owszem, jeźli zasmuca, zasię się zmiłuje według mnóstwa miłosierdzia swego.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Zaiste nie z serca trapi i zasmuca synów ludzkich.
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Aby kto starł nogami swemi wszystkich więźniów w ziemi;
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Aby kto niesprawiedliwie sądził męża przed obliczem Najwyższego;
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Aby kto wywrócił człowieka w sprawie jego, Pan się w tem nie kocha.
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Któż jest, coby rzekł: Stało się, a Pan nie przykazał?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Izali z ust Najwyższego nie pochodzi złe i dobre?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Przeczżeby tedy sobie utyskiwać miał człowiek żyjący, a mąż nad kaźnią za grzechy swoje.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Dowiadujmy się raczej, a badajmy się dróg naszych, nawróćmy się do Pana;
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Podnieśmy serca i ręce nasze w niebo do Boga.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Myśmy wstąpili i staliśmy się odpornymi; przetoż ty nie odpuszczasz.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Okryłeś się zapalczywością, i gonisz nas, mordujesz, a nie szanujesz.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Okryłeś się obłokiem, aby cię nie dochodziła modlitwa.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Za śmieci i za pomiotło położyłeś nas w pośrodku tych narodów.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Otworzyli na nas usta swoje wszyscy nieprzyjaciele nasi.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Strach i dół przyszedł na nas, spustoszenie i skruszenie.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Strumienie wód płyną z oczów moich, dla skruszenia córki ludu mojego.
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Oczy moje płyną bez przestanku, przeto, że niemasz żadnej ulgi,
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Ażby wejrzał i obaczył Pan z nieba.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Oczy moje trapią duszę moję dla wszystkich córek miasta mojego.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Łowili mię ustawicznie jako ptaka nieprzyjaciele moi bez przyczyny.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Wrzucili do dołu żywot mój, a przywalili mię kamieniem.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Wezbrały wody nad głową moją, i rzekłem: Jużci po mnie!
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Wzywam imienia twego, o Panie! z dołu bardzo głębokiego.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Głos mój wysłuchiwałeś; nie zatulajże ucha twego przed wzdychaniem mojem, i przed wołaniem mojem.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Przybliżając się do mnie w dzień, któregom cię wzywał, mawiałeś: Nie bój się.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Zastawiałeś się, Panie! o sprawę duszy mojej, a wybawiałeś żywot mój.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Widzisz, o Panie! bezprawie, które mi się dzieje, osądźże sprawę moję.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Widzisz wszystkę pomstę ich, i wszystkie zamysły ich przeciwko mnie.
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Słyszysz urąganie ich, o Panie! i wszystkie zamysły ich przeciwko mnie.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Słyszysz wargi powstawających przeciwko mnie, i przemyśliwanie ich przeciwko mnie przez cały dzień.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Obacz siadanie ich, i wstawanie ich; jam zawżdy jest pieśnią ich.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Oddajże im nagrodę, Panie! według sprawy rąk ich;
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Dajże im zatwardziałe serce, i przeklęstwo swe na nich;
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Goń ich w zapalczywości, a zgładź ich, aby nie byli pod niebem twojem, o Panie!