Lamentations 3

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Mwen se yon nonm ki konnen mizè moun gen pou pase lè Bondye ankòlè sou yo, lè Bondye ap pini yo.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Li trennen m', li fè m' mache nan fènwa san yon ti limyè pou klere m'.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Tout lajounen, l'ap plede bat mwen san rete.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Po kò m' fin chire, vyann mwen parèt deyò konsa. Li kraze tout zo nan kò m'.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Li fèmen m' nan yon koridò mizè ak lafliksyon.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Li fè m' rete kote ki fènwa a tankou moun mouri yo.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Li moute yon miray, li fèmen kote m' ye a, m' pa ka chape. Li mare m' ak gwo chenn.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Tout rele mwen rele byen fò, pesonn p'ap tande m'.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Li simen gwo wòch toupatou sou wout mwen. Kote m' vire, chak pa mwen fè, m' bite.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Tankou yon lous, li biske kò l', l'ap veye m'. Tankou yon lyon, li kache, l'ap tann mwen.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Li fè m' tonbe nan bwa. Li filange tout kò m'. Lèfini, li lage m'.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Li mete flèch nan banza li, li vize. Se sou mwen l'ap voye yo.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Li fè flèch li yo antre fon nan kò m'.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Tout moun nan peyi a ap pase m' nan betiz. Se toutan y'ap fè chante sou mwen.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Li plen vant mwen ak manje anmè kou fyèl. Li fè m' bwè labsent jouk mwen sou.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Li fwote tout figi m' atè, li fè m' kase dan m' nan wòch.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Mwen pa konnen sa yo rele kè poze. Mwen bliye sa yo rele kè kontan.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Mwen di: M' pa gen lontan pou m' viv ankò. M' pèdi tout espwa mwen te gen nan Bondye.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Lè m' chonje nan ki mizè mwen ye, jan m'ap mache pwonmennen san rete, se tankou yon labsent, yon fyèl m'ap vale.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Wi, lè m' chonje sa, kè m' sere, m' santi kè m' ap rache
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Men, mwen reprann kouraj lè m' chonje yon sèl bagay.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Seyè a pa janm sispann renmen nou. L'ap toujou gen pitye pou nou.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Tankou solèy la ki leve chak maten konsa tou l'ap toujou kenbe pawòl li.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Mwen di: Se Seyè a ki tout mwen. Se nan li mwen mete tout espwa m'.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Seyè a bon pou tout moun ki mete konfyans yo nan li, pou moun k'ap konte sou li.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Sa bon pou nou rete dousman ap tann li vin delivre nou.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Sa bon pou nou aprann sipòte depi nou tou jenn.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Lè Bondye ap manyen ak nou, ann chita pou kont nou san di anyen.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Nou pa bezwen plenyen. Nou pa janm konnen, ka gen espwa toujou.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Se pou n' pare figi n' pou n' pran souflèt. Se pou n' asepte tou sa yo fè nou.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
Bondye sèl Mèt la p'ap janm lage nou nèt.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Li ka fè nou lapenn, men l'ap gen pitye pou nou paske li renmen nou anpil.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Li pa pran plezi nan fè nou soufri, ni nan ban nou lapenn.
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Atò, se konnen Seyè a, Bondye sèl Mèt la, pa konnen lè y'ap kraze prizonye anba baton,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
lè yo derefize rekonèt dwa Bondye ban nou,
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
lè y'ap bay move jijman nan tribinal! Atò, se konnen li pa konnen!
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Depi Bondye Sèl Mèt la pale, se fini! Sa l' di se sak fèt.
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Tou sa ki rive an byen osinon an mal, se li menm ki penmèt sa.
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Lè nou anba bwa pou peche nou yo sa nou bezwen plenyen fè!
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Annou gade jan n'ap mennen bak nou! Ann egzaminen byen jan n'ap viv la! Lèfini, ann tounen vin jwenn Bondye!
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Ann leve bra nou nan syèl la, ann lapriyè nan pye l'!
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nou peche, nou kenbe tèt avè ou! Men, ou menm ou pa padonnen nou.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Ou move pi rèd, ou fann nan kò nou! Ou te san pitye. Ou touye nou.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Ou vlope kò ou nan yon gwo nwaj nwa pou lapriyè nou pa rive nan zòrèy ou.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Ou fè nou tounen yon depotwa, yon pil fatra nan mitan lòt nasyon sou latè yo.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Tout lènmi nou yo ap lave bouch yo sou nou.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
N'ap viv ak kè sote, si se pa lanmò, se gwo danje, se gwo malè!
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
De je m' yo ap ponpe dlo tankou larivyè, lè m' wè malè ki tonbe sou pèp mwen an!
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Dlo ap koule nan je m' san rete. Li p'ap janm sispann,
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
jouk jou Seyè a va rete nan syèl la, l'a voye je l' gade, l'a wè!
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Wi, kè m' fè m' mal pou m' wè sa ki rive moun lavil mwen yo!
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Yon bann moun ki pa vle wè m' san m' pa fè yo anyen pran kouri dèyè m' tankou yon zwazo y'ap chache pran.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Yo lage m' tou vivan nan yon twou. Yo fèmen bouch twou a ak wòch.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Dlo te prèt pou kouvri tèt mwen. Mwen di: Fwa sa a m' pran!
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Nan twou kote m' te ye a, Seyè, mwen rele ou!
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Ou tande vwa m'. Tanpri, pa bouche zòrèy ou lè m'ap lapriyè nan pye ou.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Wi, lè m' rele ou, ou pwoche. Ou di m' mwen pa bezwen pè!
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Bondye Sèl Mèt, ou pran ka m' an konsiderasyon. Ou sove lavi m'.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Seyè, ou wè tout lenjistis y'ap fè m'. Tanpri, defann kòz mwen.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Ou wè jan yo soti pou pwofite sou mwen, jan y'ap fè konplo pou touye m'.
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Seyè, ou tande jan y'ap joure m'. Ou konnen konplo y'ap fè sou do m'.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Tout lajounen, y'ap pale sou mwen, y'ap fè plan.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Gade yo non! Depi maten jouk aswè yo chita ap fè chante sou do m'!
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Seyè, se pou ou pini yo pou tou sa yo fè.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Madichonnen yo! Fè yo pèdi tèt yo!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Move sou yo, Seyè! Pati dèyè yo! Disparèt yo sou latè!