Lamentations 3

Io sono un uomo che ha veduto l’afflizione sotto la verga del suo furore.

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

Egli m’ha condotto, m’ha fatto camminare nelle tenebre e non nella luce.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

Sì, contro di me di nuovo volge la sua mano tutto il giorno.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Egli ha consunta la mia carne e la mia pelle, ha fiaccato le mie ossa.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

Ha costituito una cinta contro di me, m’ha circondato d’amarezza e d’affanno.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

M’ha fatto abitare in luoghi tenebrosi, come quelli che son morti da lungo tempo.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

Egli m’ha circondato d’un muro, perché non esca: m’ha caricato di pesanti catene.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

Anche quando grido e chiamo al soccorso, egli chiude l’accesso alla mia preghiera.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Egli m’ha sbarrato la via di blocchi di pietra, ha sconvolti i miei sentieri.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

Egli è stato per me come un orso in agguato, come un leone in luoghi nascosti.

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

Egli m’ha sviato dal mio cammino e m’ha squarciato, m’ha reso desolato.

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

Ha teso il suo arco, m’ha preso come mira delle sue frecce.

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

M’ha fatto penetrar nelle reni le saette del suo turcasso.

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

Io son diventato lo scherno di tutto il mio popolo, la sua canzone di tutto il giorno.

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

Egli m’ha saziato d’amarezza, m’ha abbeverato d’assenzio.

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

M’ha spezzato i denti con della ghiaia, m’ha affondato nella cenere.

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

Tu hai allontanata l’anima mia dalla pace, io ho dimenticato il benessere.

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

Io ho detto: "E’ sparita la mia fiducia, non ho più speranza nell’Eterno!"

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

Ricordati della mia afflizione, della mia vita raminga, dell’assenzio e dell’amarezza!

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

L’anima mia se ne ricorda del continuo, e n’è abbattuta dentro di me.

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

Questo voglio richiamarmi alla mente, per questo voglio sperare:

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

E’ una grazia dell’Eterno che non siamo stati interamente distrutti; poiché le sue compassioni non sono esaurite;

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

si rinnovano ogni mattina. Grande è la tua fedeltà!

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

"L’Eterno è la mia parte", dice l’anima mia, "perciò spererò in lui".

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

L’Eterno è buono per quelli che sperano in lui, per l’anima che lo cerca.

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

Buona cosa è aspettare in silenzio la salvezza dell’Eterno.

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

Buona cosa è per l’uomo portare il giogo nella sua giovinezza.

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

Si segga egli solitario e stia in silenzio quando l’Eterno glielo impone!

at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

Metta la sua bocca nella polvere! forse, v’è ancora speranza.

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

Porga la guancia a chi lo percuote, si sazi pure di vituperio!

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

Poiché il Signore non ripudia in perpetuo;

For Herren forkaster ikke til evig tid,

ma, se affligge, ha altresì compassione, secondo la moltitudine delle sue benignità;

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

giacché non è volentieri ch’egli umilia ed affligge i figliuoli degli uomini.

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

Quand’uno schiaccia sotto i piedi tutti i prigionieri della terra,

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

quand’uno perverte il diritto d’un uomo nel cospetto dell’Altissimo,

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

quando si fa torto ad alcuno nella sua causa, il Signore non lo vede egli?

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

Chi mai dice una cosa che s’avveri, se il Signore non l’ha comandato?

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

Il male ed il bene non procedon essi dalla bocca dell’Altissimo?

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

Perché il vivente si rammaricherebbe? Ognuno si rammarichi del proprio peccato!

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

Esaminiamo le nostre vie, scrutiamole, e torniamo all’Eterno!

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

Eleviamo insiem con le mani, i nostri cuori a Dio ne’ cieli!

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

Noi abbiam peccato, siamo stati ribelli, e tu non hai perdonato.

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

Tu ti sei avvolto nella tua ira, e ci hai inseguiti; tu hai ucciso senza pietà;

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

ti sei avvolto in una nuvola, perché la preghiera non potesse passare;

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

tu hai fatto di noi delle spazzature, dei rifiuti, in mezzo ai popoli.

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

Tutti i nostri nemici aprono larga la bocca contro di noi.

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

Ci son toccati il terrore, la fossa, la desolazione e la ruina.

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

I miei occhi si sciolgono in rivi d’acqua, a motivo della ruina della figliuola del mio popolo.

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

L’occhio mio si scioglie in lacrime, senza posa, senza intermittenza,

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

finché dal cielo l’Eterno non guardi e non veda il nostro stato.

før Herrens øie ser ned fra himmelen.

L’occhio mio m’affanna l’anima a motivo di tutte le figliuole della mia città.

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

Quelli che mi son nemici senza cagione, m’han dato la caccia come a un uccello.

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

M’hanno annientato la vita nella fossa, m’han gettato delle pietre addosso.

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

Le acque salivano fin sopra al mio capo, io dicevo: "E’ finita per me!"

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

Io ho invocato il tuo nome, o Eterno, dal fondo della fossa;

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

tu hai udito la mia voce; non nascondere il tuo orecchio al mio sospiro, al mio grido!

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

Nel giorno ch’io t’ho invocato ti sei avvicinato; tu hai detto: "Non temere!"

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

O Signore, tu hai difesa la causa dell’anima mia, tu hai redento la mia vita.

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

O Eterno, tu vedi il torto che m’è fatto, giudica tu la mia causa!

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

Tu vedi tutto il loro rancore, tutte le loro macchinazioni contro di me.

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

Tu odi i loro oltraggi, o Eterno, tutte le loro macchinazioni contro di me,

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

il linguaggio di quelli che si levano contro di me, quello che meditano contro di me tutto il giorno!

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

Guarda! quando si seggono, quando s’alzano, io sono la loro canzone.

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

Tu li retribuirai, o Eterno, secondo l’opera delle loro mani.

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

Darai loro induramento di cuore, la tua maledizione.

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

Li inseguirai nella tua ira, e li sterminerai di sotto i cieli dell’Eterno.

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.