Psalms 78

quae audivimus et cognovimus et patres nostri narraverunt nobis

En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!

non sunt abscondita a filiis eorum a generatione sequenti narrante laudes Domini et potentiam eius et mirabilia eius quae fecit

Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.

statuit contestationem Iacob et legem posuit in Israhel quae mandavit patribus nostris ut docerent filios suos

Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,

ut cognosceret generatio subsequens filii nascituri surgent et narrabunt filiis suis

det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.

ut ponant in Deo spem suam et non obliviscantur cogitationum eius et mandata eius custodiant

Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,

ut non sint sicut patres eorum generatio declinans et provocans generatio quae non praeparavit cor suum et non credidit Deo spiritus eius

forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

filii Efraim intendentes et mittentes arcum terga verterunt in die belli

og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud

non custodierunt pactum Dei sui et in lege eius noluerunt ingredi

og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

et obliti sunt commutationum eius et mirabilium eius quae ostendit eis

Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.

coram patribus eorum fecit mirabilia in terra Aegypto in regione Taneos

De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,

divisit mare et transduxit eos et stare fecit aquas quasi acervum

og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.

et duxit eos in nube per diem et tota nocte in lumine ignis

For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.

scidit petram in deserto et potum dedit quasi de abyssis magnis

Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.

et eduxit rivos de petra et elicuit quasi flumina aquas

Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.

et addiderunt ultra peccare ei ut provocarent Excelsum in invio

Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.

et temptaverunt Deum in cordibus suis petentes cibum animae suae

Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.

et loquentes contra Deum dicebant numquid poterit Deus ponere mensam in solitudine

Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.

ecce percussit petram et fluxerunt aquae et torrentes inundaverunt numquid et panem poterit dare aut praeparare carnem populo suo

Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

ideo audivit Dominus et non distulit et ignis accensus est in Iacob et furor ascendit in Israhel

Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?

quia non crediderunt Deo nec habuerunt fiduciam in salutari eius

Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

et praecepit nubibus desuper et portas caeli aperuit

Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,

et pluit super eos man ut comederent et triticum caeli dedit eis

fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

panem fortium comedit vir cibaria misit eis in saturitatem

Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.

abstulit eurum de caelo et induxit in fortitudine sua africum

Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.

et pluit super eos quasi pulverem carnes et quasi harenam maris volatilia pinnata

Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.

et ceciderunt in medio castrorum eius in circuitu tabernaculorum eius

Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.

et comederunt et saturati sunt nimis et desiderium eorum adtulit eis

Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

non indiguerunt de cupiditate sua cum adhuc cibus esset in ore eorum

og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

furor ergo Dei ascendit super eos et occidit pingues eorum et electos Israhel incurvavit

Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.

in omnibus his peccaverunt ultra et non crediderunt mirabilibus eius

De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,

et consumpsit in vanitate dies eorum et annos eorum velociter

da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.

si occidebat eos tunc requirebant eum et convertebantur et diluculo consurgebant ad Deum

Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.

et recordabantur quia Deus fortitudo eorum et Deus excelsus redemptor eorum

Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.

et lactaverunt eum in ore suo et lingua sua mentiti sunt ei

Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud

cor autem eorum non erat firmum cum eo nec permanserunt in pacto eius

og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.

ipse vero misericors propitiabitur iniquitati et non disperdet multumque avertit iram suam et non suscitavit totum furorem suum

Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.

sed recordatus est quia caro essent spiritus vadens et non revertens

Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.

quotiens provocaverunt eum in deserto adflixerunt eum in solitudine

Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.

et conversi sunt et temptaverunt Deum et Sanctum Israhel concitaverunt

Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.

non sunt recordati manus eius diei qua redemit eos a tribulante

Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!

qui fecit in Aegypto signa sua et ostenta sua in regione Taneos

Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

qui convertit in sanguine fluvios eorum et rivos eorum ut non biberent

De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,

qui inmisit eis genus omne muscarum ut comederent eos et ranas ut disperderent eos

han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.

qui dedit brucho germen eorum et laborem eorum lucustae

Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.

qui occidit in grandine vineas eorum et sycomoros eorum in frigore

Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.

qui tradidit grandini pascua eorum et iumenta eorum volucribus

Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.

qui misit in eos iram furoris sui indignationem et comminationem et angustiam inmissionem angelorum malorum

Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.

munivit semitam furori suo non pepercit morti animae eorum et animantia eorum pesti tradidit

Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.

et percussit omne primogenitum in Aegypto principium partus in tabernaculis Cham

Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.

et tulit veluti oves populum suum et minavit eos sicut gregem in deserto

Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.

et duxit eos cum fiducia et absque timore inimicos autem eorum operuit mare

Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.

et adduxit eos ad terminum sanctificatum suum montem istum quem possedit dextera eius et eiecit a facie eorum gentes et possidere eos fecit in funiculo hereditatem

Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.

et conlocavit in tabernaculis eorum tribus Israhel

Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.

et temptaverunt et provocaverunt Deum excelsum et testimonia eius non custodierunt

Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.

et aversi sunt et praevaricati sunt ut patres eorum incurvati sunt quasi arcus inutilis

Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.

et provocaverunt eum in excelsis suis et in sculptilibus suis ad aemulandum concitaverunt

Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.

audivit Deus et non distulit et proiecit vehementer Israhel

De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.

et reliquit tabernaculum Selo tentorium quod conlocavit inter homines

Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.

tradidit in captivitatem gloriam suam et decorem suum in manu hostis

Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.

et conclusit in gladio populum suum et in hereditate sua non distulit

Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.

iuvenes eius devoravit ignis et virgines eius nemo luxit

Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

sacerdotes eius gladio ceciderunt et viduae eius non sunt fletae

Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.

et evigilavit quasi dormiens Dominus quasi fortis post crapulam vini

Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.

et percussit hostes suos retrorsum obprobrium sempiternum dedit eos

Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.

et proiecit tabernaculum Ioseph et tribum Efraim non elegit

Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.

sed elegit tribum Iuda montem Sion quem dilexit

Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.

et aedificavit in similitudinem monoceroton sanctuarium suum quasi terram fundavit illud in saeculum

Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,

et elegit David servum suum et tulit eum de gregibus ovium sequentem fetas adduxit eum

men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

ut pasceret Iacob populum eius et Israhel hereditatem eius

Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.

qui pavit eos in simplicitate cordis sui et in prudentia manuum suarum dux eorum fuit

Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;

canticum Asaph Deus venerunt gentes in hereditatem tuam polluerunt templum sanctum tuum posuerunt Hierusalem in acervis lapidum

fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

dederunt cadavera servorum tuorum escam volatilibus caeli carnes sanctorum tuorum bestiis terrae

Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.