Psalms 77

recordans Dei conturbabar loquebar in memet ipso et deficiebat spiritus meus semper

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

prohibebam suspectum oculorum meorum stupebam et non loquebar

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

recogitabam dies antiquos annos pristinos

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

recordabar psalmorum meorum in nocte cum corde meo loquebar et scobebam spiritum meum

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

ergone in aeternum proiciet Dominus et non repropitiabitur ultra

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

ergone conplebit usque in finem misericordiam suam consummabit verbum de generatione et generatione

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

numquid oblitus est misereri Deus aut conplebit in furore misericordias suas semper

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

et dixi inbecillitas mea est haec commutatio dexterae Excelsi

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

recordabor cogitationum Domini reminiscens antiqua mirabilia tua

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

et meditabor in omni opere tuo et adinventiones tuas loquar

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Deus in sanctuario via tua quis deus magnus ut Deus

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

tu es Deus faciens mirabilia ostendens in populis potentiam tuam

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

redemisti in brachio populum tuum filios Iacob et Ioseph semper

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

videntes te aquae Deus videntes te aquae parturierunt et commotae sunt abyssi

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

excusserunt aquas nubila vocem dederunt nubes et sagittae tuae discurrebant

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

vox tonitrui tui in rota apparuerunt fulgora tua orbi concussa est et commota est terra

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

in mari via tua et semitae tuae in aquis multis et vestigia tua non sunt agnita

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

deduxisti quasi gregem populum tuum in manu Mosi et Aaron

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

eruditionis Asaph ausculta populus meus legem meam inclinate aurem vestram ad verba oris mei

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

aperiam in parabula os meum loquar enigmata antiqua

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.