Luke 1

Teofil chèf mwen, anpil moun te seye ekri istwa tout evènman ki te pase nan mitan nou yo.
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Yo te rakonte yo jan nou te aprann yo nan bouch moun ki te wè yo ak pwòp je yo depi nan konmansman, moun ki te resevwa lòd mache fè konnen pawòl Bondye a.
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
Se konsa, mwen menm tou, mwen chache konnen tout bagay sa yo byen depi nan konmansman yo. Koulye a, mwen kwè se yon bon bagay pou m' ekri yo tout, yonn apre lòt, jan sa te pase a pou ou menm tou, chèf mwen.
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
Konsa wa kapab rekonèt tou sa yo te moutre ou yo se verite yo ye.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
Nan tan Ewòd te wa nan peyi Jide a, te gen yon prèt yo te rele Zakari. Li te fè pati gwoup prèt Abiya yo. Madanm li te rele Elizabèt: se te yon moun ras Arawon, ansyen granprèt la.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Yo tou de te mache dwat devan Bondye, yo t'ap swiv kòmandman Mèt la ansanm ak tout lalwa a san ankenn repwòch.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Men, yo pa t' gen pitit paske Elizabèt pa t' kapab fè pitit. Yo tou de te fin vye granmoun.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Yon jou, Zakari te desèvis kou prèt devan Bondye, paske se te tou gwoup pa l' la.
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Dapre koutim sèvis la, yo te tire osò pou chwazi yonn nan prèt yo pou antre nan tanp Mèt la pou ofri lansan an. Twouve fwa sa a, se Zakari ki te soti.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
Tout mas pèp la t'ap lapriyè deyò, antan Zakari menm te anndan ap ofri lansan an.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
Vwala, yon zanj Bondye parèt devan Zakari; li te kanpe sou bò dwat lotèl kote yo boule lansan an.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Lè Zakari wè l', li sezi; li te pè anpil.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Men zanj lan di li: Pa pè, Zakari. Bondye te tande lapriyè ou la. Elizabèt, madanm ou, pral ba ou yon pitit gason; ou va rele l' Jan.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Ala kontan wa kontan lè pitit sa a va fèt! Anpil lòt moun va kontan tou lè sa a.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
L'ap yon grannèg devan Bondye, Mèt la; li p'ap bwè ni diven, ni ankenn alkòl. Depi nan vant manman li, l'ap anba pouvwa Sentespri a.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
L'ap fè anpil moun nan pèp Izrayèl la tounen vin jwenn Mèt la, Bondye yo a.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
L'ap mache devan Bondye nan menm lespri ak menm pouvwa pwofèt Eli te genyen an. L'ap fè papa vin byen ankò ak pitit; l'ap fè moun ki rebèl rive gen konprann tankou moun k'ap obeyi Bondye, l'ap pare yon pèp byen dispoze pou resevwa Mèt la.
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Zakari di zanj lan konsa: Ki jan pou m' fè kwè sa w'ap di m' la a se vre? Ala mwen fin vye, madanm mwen fin vye granmoun tou.
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Zanj lan reponn li: Mwen se Gabriyèl ki toujou kanpe nan sèvis devan Bondye. Se Bondye menm ki voye m' pale avè ou, pou m' pote bon nouvèl sa a ba ou.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
Men, paske ou pa kwè pawòl mwen yo ki gen pou rive nan tan yo, ou pral vin bèbè, ou p'ap ka pale jouk jou bagay sa yo va rive.
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Tout tan sa a, pèp la menm t'ap tann Zakari; yo te sezi wè jan l' te mize nan tanp lan.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Men, lè Zakari soti, li pa t' kapab pale avèk yo. Lè sa a yo vin konprann li te gen yon vizyon nan tanp lan. Li t'ap fè yo yon bann siy ak men l', men li pa t' kapab pale.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
Lè tan sèvis li fini, Zakari tounen lakay li.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Kèk tan apre sa, Elizabèt, madanm li, vin ansent. Li fè senk mwa kache lakay; li t'ap di:
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Gade sa Mèt la fè pou mwen non! Se koulye a sa fè l' plezi pou l' wete dezonè m' devan lèzòm.
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
Sou sizyèm mwa gwosès Elizabèt la, Bondye voye zanj Gabriyèl nan yon vil nan peyi Galile yo rele Nazarèt.
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Bondye te voye l' kay yon jennfi ki te fiyanse ak yon nonm yo rele Jozèf. Jozèf sa a, se te moun ras David. Yo te rele jennfi a Mari.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
Zanj lan antre lakay Mari, li di li: Bonjou, Mari, ou menm ki resevwa anpil favè. Mèt la avèk ou.
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Lè Mari tande pawòl sa yo, tèt li te boulvèse, li t'ap mande nan kè l' kisa bonjou sa a te vle di.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Men, zanj lan di li: Pa pè, Mari. Ou jwenn favè nan men Bondye.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Ou pral vin ansent, ou va fè yon pitit gason. Wa rele l' Jezi.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
L'ap vin yon grannèg, y'a rele li Pitit Bondye ki anwo nan syèl la. Mèt la, Bondye nou, va fè l' wa tankou David, gran granpapa li.
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
La gouvènen pèp Izrayèl la pou tout tan, gouvènman l' lan p'ap janm fini.
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
Mari di zanj lan konsa: Ki jan sa pral fè rive? Ala mwen poko janm konn gason!
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Zanj lan reponn li: Sentespri a pral vin sou ou; pouvwa Bondye ki anwo nan syèl la pral kouvri ou tankou yon lonbraj. Se pou sa tou, tipitit ki pral fèt la pral viv apa pou Bondye, y'a rele l' Pitit Bondye.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Ou konnen Elizabèt, fanmi ou lan? Atout li fin vye a, men l' ansent yon pitit gason. Yo te di l' pa t' kapab fè pitit, men li deja sou sis mwa gwosès.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Tou sa rive paske pa gen anyen Bondye pa ka fè.
For ingen ting er umulig for Gud.
Mari di li: Men mwen, se sèvant Mèt la mwen ye. Mwen swate pou sa rive m' jan ou di a. Epi zanj lan kite li.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Nan menm epòk sa a, Mari soti, li pran chemen pou l' rive byen vit nan yon bouk nan mòn peyi Jide a.
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Li antre lakay Zakari, li di Elizabèt bonjou.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Lè Elizabèt tande Mari di l' bonjou, pitit la pran sote nan vant li. Lamenm Elizabèt vin anba pouvwa Sentespri.
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Li pran pale byen fò, li di konsa: Nan tout fanm ki sou latè, ou menm ou se yon fanm Bondye beni anpil. Pitit ki nan vant ou a tou Bondye beni li.
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
Kisa m' ye menm, pou manman Mèt mwen vin rann mwen vizit?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Gade! Bonjou ou la poko rive nan zòrèy mwen, pitit la pran sote nan vant mwen tèlman li kontan.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Ou se yon fanm beni! Paske, ou te kwè tout pawòl Mèt la voye di ou yo gen pou rive vre.
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Lè sa a Mari di: Nanm mwen ap chante pou Mèt la ki gen pouvwa.
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Lespri m' pran plezi nan Bondye ki delivrans mwen.
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
Paske li voye je l' sou mwen, yon sèvant ki soumèt devan li. Wi, depi koulye a, epi pou tout tan, tout moun pral di: Ou se yon fanm Bondye beni!
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
Paske Bondye ki gen tout pouvwa a fè anpil bèl bagay pou mwen. Non li, se yon non pou tout moun respekte.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
L'ap toujou gen pitye pou tout moun ki gen krentif pou li.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Li fè lèzòm santi fòs ponyèt li. Li fè moun ki gen lògèy ak gwo lide nan kè yo pèdi tèt yo.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Li desann chèf ki te byen chita nan fotèy yo. Li leve moun ki pa gen pretansyon yo.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
Li bay moun ki grangou yo anpil byen. Li voye rich yo ale san anyen.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Li vin pote sekou bay pèp Izrayèl k'ap sèvi l' la. Li pa bliye fè wè jan li toujou gen kè sansib,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
pou Abraram ansanm ak tout ras li a, dapre pwomès li te fè zansèt nou yo.
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.
Mari pase twa mwa konsa ak Elizabèt. Apre sa, li tounen lakay li.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Lè jou pou Elizabèt akouche a rive, li fè yon pitit gason.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Vwazinaj ak fanmi l' yo vin konnen jan Mèt la te fè Elizabèt yon gwo favè. Yo te kontan pou li.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Sou wit jou, yo te vin pou sikonsi pitit la; yo te vle rele l' Zakari, menm non ak papa li.
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Men, manman l' di yo: Non, se Jan pou l' rele.
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
Yo di l' konsa: Men, pa gen pesonn nan fanmi ou ki rele Jan.
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Yo fè papa a siy pou mande l' ki non li ta vle bay pitit la.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Zakari mande yo yon ti tablo, epi li ekri: Se Jan ki non li. Yo tout te sezi.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Menm lè a bouch li louvri, lang li lage, li t'ap pale, li t'ap chante pou Bondye byen fò.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Tout moun ki te nan vwazinaj la te pè; nouvèl la t'ap mache bouch an bouch nan tout mòn Jidè a.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Tout moun ki te tande pawòl sa yo t'ap kalkile nan kè yo; yonn t'ap di lòt: Kisa pitit sa a pral ye menm? Pouvwa Bondye a te avèk ti pitit la tout bon vre.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Zakari, papa Jan, vin anba pouvwa Sentespri. Latou, li pran fè konnen pawòl Bondye te mete nan bouch li:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Ann chante pou Mèt la, Bondye pèp Izrayèl la. Paske, li vin sove pèp li a, li delivre yo anba esklavaj.
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
Li voye yon moun avek gwo pouvwa pou delivre nou. Se nan laras David, sèvitè Bondye a, li soti.
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
Se sa menm Bondye te fè konnen nan bouch pwofèt li yo depi nan tan lontan.
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,
Li te pwomèt li t'ap delivre nou anba lènmi nou yo, ak anba tout moun ki rayi nou yo.
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
Se konsa la gen pitye pou zansèt nou yo. Li chonje kontra li menm Bondye te pase ak yo a.
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
Dapre sèman li te fè bay Abraram, zansèt nou an.
den ed han svor Abraham, vår far,
Li te di l' konsa: Lè la fin delivre nou anba lènmi nou yo, la fè nou sèvi l' san nou p'ap bezwen pè.
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
Wi, la fè nou viv apa pou Bondye, la fè nou mache dwat devan li chak jou nan lavi nou.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
Kanta ou menm, pitit mwen, y'a rele ou: Pwofèt Bondye ki anwo nan syèl la. Paske, wa pran devan Mèt la pou pare chemen an pou li.
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Ou pral moutre pèp la ki jan l'ap delivre yo, ki jan l'ap padonnen peche yo.
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
Tou sa, paske Bondye nou an gen kè sansib, li renmen nou anpil. L'ap fè yon limyè soti anwo vin klere nou tankou solèy k'ap leve.
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Li gen pou l' klere tout moun k'ap viv nan fènwa ak nan lonbraj lanmò. Li gen pou l' fè nou mache nan chemen k'ap ban nou kè poze a.
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
Ti pitit la menm t'ap grandi, lespri l' t'ap devlope. Li te rete nan dezè a jouk jou pou l' te parèt an piblik devan pèp Izrayèl la.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.