II Samuel 22

David a îndreptat către Domnul cuvintele acestei cîntări, după ce Domnul l -a izbăvit din mîna tuturor vrăjmaşilor lui şi din mîna lui Saul.

David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

El a zis: ,,Domnul este stînca mea, cetăţuia mea, Izbăvitorul meu.

Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,

Dumnezeu este stînca mea, la care găsesc un adăpost, scutul meu şi puterea... care mă mîntuieşte, turnul...... meu cel înalt şi scăparea... mea. Mîntuitorule! Tu mă scapi de sîlnicie.

min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.

Eu chem pe Domnul cel vrednic de laudă, şi sînt izbăvit de vrămaşii mei.

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

Căci valurile morţii mă înconjuraseră, şivoaiele nimicirii mă înspăimîntaseră;

Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.

legăturile mormîntului mă înconjuraseră, laţurile morţii mă prinseseră.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

În strîmtoarea mea, am chemat pe Domnul, am chemat pe Dumnezeul meu; din locaşul Lui, El mi -a auzit glasul, şi strigătul meu a ajuns la urechile Lui.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

Atunci pămîntul s'a cutremurat şi s'a clătinat, temeliile cerului s'au mişcat şi s'au zguduit, pentrucă El Se mîniase.

Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.

Fum se ridica din nările Lui, şi un foc mistuitor ieşea din gura Lui: cărbuni aprinşi ţîşneau din ea.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

A plecat cerurile, şi S'a pogorît: un nor gros era subt picioarele Lui.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Călărea pe un heruvim, şi sbura, venea pe aripile vîntului;

Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.

era înconjurat cu întunerecul ca şi cu un cort, era înconjurat cu grămezi de ape şi cu nori întunecoşi.

Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.

Din strălucirea care era înaintea Lui schinteiau cărbuni de foc.

Frem av glansen foran ham brente gloende kull.

Domnul a tunat din ceruri, Cel Prea Înalt a făcut să -I răsune glasul;

Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.

a aruncat săgeţi şi a risipit pe vrăjmaşii mei, a aruncat fulgerul, şi i -a pus pe fugă.

Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.

Fundul mării s'a văzut, temeliile lumii au fost descoperite, de mustrarea Domnului, de vuietul suflării nărilor Lui.

Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

El şi -a întins mîna de sus din înălţime, m'a apucat, m'a scos din apele cele mari;

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

m'a izbăvit de protivnicul meu cel puternic, de vrăjmaşii mei cari erau mai tari decît mine.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

Ei mă prinseseră în ziua strîmtorării mele, dar Domnul a fost sprijinitorul meu,

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

El m'a scos la loc larg. El m'a mîntuit, pentrucă mă iubeşte.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

Domnul mi -a răsplătit după nevinovăţia mea, mi -a făcut după curăţia mînilor mele;

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

căci am păzit căile Domnului, nu m'am făcut vinovat faţă de Dumnezeul meu.

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;

Toate poruncile Lui au fost înaintea mea, şi nu m'am depărtat dela legile Lui.

for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,

Am fost fără vină înaintea Lui, m'am păzit de fărădelegea mea.

og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

De aceea Domnul mi -a răsplătit nevinovăţia mea, după curăţia mea înainte Lui.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.

Cu cel bun Tu eşti bun, cu omul drept Te porţi după dreptate,

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,

cu cel curat eşti curat, cu cel îndărătnic Te porţi după îndărătnicia lui.

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

Tu mîntuieşti pe poporul care se smereşte, şi cu privirea Ta, scobori pe cei mîndri.

Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

Da, Tu eşti lumina mea, Doamne! Domnul luminează întunerecul meu.

For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.

Cu Tine mă năpustesc asupra unei oşti înarmate, cu Dumnezeul meu sar peste zid.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

Căile lui Dumnezeu sînt desăvîrşite, cuvîntul Domnului este curăţit; El este un scut pentru toţi cei ce caută adăpost în El.

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Căci cine este Dumnezeu, afară de Domnul? Şi cine este o stîncă, afară de Dumnezeul nostru?

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?

Dumnezeu este cetăţuia mea cea tare, şi El mă călăuzeşte pe calea cea dreaptă....

Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.

El îmi face picioarele ca ale cerboaicelor, şi El mă aşează pe locurile mele cele înalte.

Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.

Îmi deprinde mînile la luptă, şi braţele mele întind arcul de aramă.

Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Tu îmi dai scutul mîntuirii Tale, şi ajung mare prin bunătatea Ta.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.

Lărgeşti drumul supt paşii mei, şi picioarele mele nu se clatină.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Urmăresc pe vrăjmaşii mei, şi -i nimicesc, nu mă întorc pînă nu -i nimicesc.

Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Îi nimicesc, îi zdrobesc, de nu se mai scoală; cad subt picioarele mele.

Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.

Tu mă încingi cu putere pentru luptă, răpui subt mine pe protivnicii mei.

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

Faci pe vrăjmaşii mei să dea dosul înaintea mea, şi nimicesc pe ceice mă urăsc.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.

Se uită în jurul lor, şi nu -i cine să -i scape. Strigă către Domnul dar nu le răspunde!

De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.

Îi pisez ca pulberea pămîntului, îi zdrobesc, îi calc în picioare, ca noroiul de pe uliţe.

Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.

Mă scapi din neînţelegerile poporului meu; mă păstrezi drept căpetenie a neamurilor; un popor... pe care nu -l cunoşteam îmi este supus.

Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.

Fiii străinului mă linguşesc; mă ascultă la cea dintîi poruncă.

Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.

Fiii străinului leşină dela inimă, tremură cînd ies afară din cetăţuie.

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

Trăiască Domnul, şi binecuvîntată să fie Stînca mea! Înălţat să fie Dumnezeu, Stînca mîntuirii mele,

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,

Dumnezeu, care este răzbunătorul meu, care-mi supune popoarele,

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

şi care mă face să scap de vrăjmaşii mei! Tu mă înalţi mai pesus de protivnicii mei, mă izbăveşti de omul asupritor.

og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

De aceea Te voi lăuda printre neamuri, Doamne! Şi voi cînta spre slava Numelui Tău.

Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.

El dă mari izbăviri împăratului Său, şi arată milă unsului Său: lui David, şi seminţei... lui, pentru totdeauna.``

Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.