II Samuel 22

David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

David a îndreptat către Domnul cuvintele acestei cîntări, după ce Domnul l -a izbăvit din mîna tuturor vrăjmaşilor lui şi din mîna lui Saul.

Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,

El a zis: ,,Domnul este stînca mea, cetăţuia mea, Izbăvitorul meu.

min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.

Dumnezeu este stînca mea, la care găsesc un adăpost, scutul meu şi puterea... care mă mîntuieşte, turnul...... meu cel înalt şi scăparea... mea. Mîntuitorule! Tu mă scapi de sîlnicie.

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

Eu chem pe Domnul cel vrednic de laudă, şi sînt izbăvit de vrămaşii mei.

Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.

Căci valurile morţii mă înconjuraseră, şivoaiele nimicirii mă înspăimîntaseră;

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

legăturile mormîntului mă înconjuraseră, laţurile morţii mă prinseseră.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

În strîmtoarea mea, am chemat pe Domnul, am chemat pe Dumnezeul meu; din locaşul Lui, El mi -a auzit glasul, şi strigătul meu a ajuns la urechile Lui.

Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.

Atunci pămîntul s'a cutremurat şi s'a clătinat, temeliile cerului s'au mişcat şi s'au zguduit, pentrucă El Se mîniase.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

Fum se ridica din nările Lui, şi un foc mistuitor ieşea din gura Lui: cărbuni aprinşi ţîşneau din ea.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

A plecat cerurile, şi S'a pogorît: un nor gros era subt picioarele Lui.

Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.

Călărea pe un heruvim, şi sbura, venea pe aripile vîntului;

Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.

era înconjurat cu întunerecul ca şi cu un cort, era înconjurat cu grămezi de ape şi cu nori întunecoşi.

Frem av glansen foran ham brente gloende kull.

Din strălucirea care era înaintea Lui schinteiau cărbuni de foc.

Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.

Domnul a tunat din ceruri, Cel Prea Înalt a făcut să -I răsune glasul;

Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.

a aruncat săgeţi şi a risipit pe vrăjmaşii mei, a aruncat fulgerul, şi i -a pus pe fugă.

Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

Fundul mării s'a văzut, temeliile lumii au fost descoperite, de mustrarea Domnului, de vuietul suflării nărilor Lui.

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

El şi -a întins mîna de sus din înălţime, m'a apucat, m'a scos din apele cele mari;

Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

m'a izbăvit de protivnicul meu cel puternic, de vrăjmaşii mei cari erau mai tari decît mine.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

Ei mă prinseseră în ziua strîmtorării mele, dar Domnul a fost sprijinitorul meu,

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

El m'a scos la loc larg. El m'a mîntuit, pentrucă mă iubeşte.

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

Domnul mi -a răsplătit după nevinovăţia mea, mi -a făcut după curăţia mînilor mele;

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;

căci am păzit căile Domnului, nu m'am făcut vinovat faţă de Dumnezeul meu.

for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,

Toate poruncile Lui au fost înaintea mea, şi nu m'am depărtat dela legile Lui.

og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

Am fost fără vină înaintea Lui, m'am păzit de fărădelegea mea.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.

De aceea Domnul mi -a răsplătit nevinovăţia mea, după curăţia mea înainte Lui.

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,

Cu cel bun Tu eşti bun, cu omul drept Te porţi după dreptate,

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

cu cel curat eşti curat, cu cel îndărătnic Te porţi după îndărătnicia lui.

Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

Tu mîntuieşti pe poporul care se smereşte, şi cu privirea Ta, scobori pe cei mîndri.

For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.

Da, Tu eşti lumina mea, Doamne! Domnul luminează întunerecul meu.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

Cu Tine mă năpustesc asupra unei oşti înarmate, cu Dumnezeul meu sar peste zid.

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Căile lui Dumnezeu sînt desăvîrşite, cuvîntul Domnului este curăţit; El este un scut pentru toţi cei ce caută adăpost în El.

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?

Căci cine este Dumnezeu, afară de Domnul? Şi cine este o stîncă, afară de Dumnezeul nostru?

Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.

Dumnezeu este cetăţuia mea cea tare, şi El mă călăuzeşte pe calea cea dreaptă....

Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.

El îmi face picioarele ca ale cerboaicelor, şi El mă aşează pe locurile mele cele înalte.

Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Îmi deprinde mînile la luptă, şi braţele mele întind arcul de aramă.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.

Tu îmi dai scutul mîntuirii Tale, şi ajung mare prin bunătatea Ta.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Lărgeşti drumul supt paşii mei, şi picioarele mele nu se clatină.

Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Urmăresc pe vrăjmaşii mei, şi -i nimicesc, nu mă întorc pînă nu -i nimicesc.

Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.

Îi nimicesc, îi zdrobesc, de nu se mai scoală; cad subt picioarele mele.

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

Tu mă încingi cu putere pentru luptă, răpui subt mine pe protivnicii mei.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.

Faci pe vrăjmaşii mei să dea dosul înaintea mea, şi nimicesc pe ceice mă urăsc.

De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.

Se uită în jurul lor, şi nu -i cine să -i scape. Strigă către Domnul dar nu le răspunde!

Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.

Îi pisez ca pulberea pămîntului, îi zdrobesc, îi calc în picioare, ca noroiul de pe uliţe.

Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.

Mă scapi din neînţelegerile poporului meu; mă păstrezi drept căpetenie a neamurilor; un popor... pe care nu -l cunoşteam îmi este supus.

Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.

Fiii străinului mă linguşesc; mă ascultă la cea dintîi poruncă.

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

Fiii străinului leşină dela inimă, tremură cînd ies afară din cetăţuie.

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,

Trăiască Domnul, şi binecuvîntată să fie Stînca mea! Înălţat să fie Dumnezeu, Stînca mîntuirii mele,

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

Dumnezeu, care este răzbunătorul meu, care-mi supune popoarele,

og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

şi care mă face să scap de vrăjmaşii mei! Tu mă înalţi mai pesus de protivnicii mei, mă izbăveşti de omul asupritor.

Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.

De aceea Te voi lăuda printre neamuri, Doamne! Şi voi cînta spre slava Numelui Tău.

Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

El dă mari izbăviri împăratului Său, şi arată milă unsului Său: lui David, şi seminţei... lui, pentru totdeauna.``