II Samuel 22

Davide rivolse all’Eterno le parole di questo cantico quando l’Eterno l’ebbe riscosso dalla mano di tutti i suoi nemici e dalla mano di Saul. Egli disse:

David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

"L’Eterno è la mia ròcca, la mia fortezza, il mio liberatore;

Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,

l’Iddio ch’è la mia rupe, in cui mi rifugio, il mio scudo, il mio potente salvatore, il mio alto ricetto, il mio asilo. O mio salvatore, tu mi salvi dalla violenza!

min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.

Io invocai l’Eterno ch’è degno d’ogni lode, e fui salvato dai miei nemici.

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

Le onde della morte m’avean circondato e i torrenti della distruzione m’aveano spaventato.

Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.

I legami del soggiorno de’ morti m’aveano attorniato, i lacci della morte m’aveano còlto.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

Nella mia distretta invocai l’Eterno, e gridai al mio Dio. Egli udì la mia voce dal suo tempio, e il mio grido pervenne ai suoi orecchi.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

Allora la terra fu scossa e tremò i fondamenti de’ cieli furono smossi e scrollati, perch’egli era acceso d’ira.

Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.

Un fumo saliva dalle sue nari; un fuoco consumante gli usciva dalla bocca, e ne procedevano carboni accesi.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

Egli abbassò i cieli e discese, avendo sotto i piedi una densa caligine.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Cavalcava sopra un cherubino e volava ed appariva sulle ali del vento.

Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.

Avea posto intorno a sé, come un padiglione, le tenebre, le raccolte d’acque, le dense nubi de’ cieli.

Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.

Dallo splendore che lo precedeva, si sprigionavano carboni accesi.

Frem av glansen foran ham brente gloende kull.

L’Eterno tuonò dai cieli e l’Altissimo diè fuori la sua voce.

Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.

Avventò saette, e disperse i nemici; lanciò folgori, e li mise in rotta.

Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.

Allora apparve il letto del mare, e i fondamenti del mondo furono scoperti allo sgridare dell’Eterno, al soffio del vento delle sue nari.

Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

Egli distese dall’alto la mano mi prese, mi trasse fuori dalle grandi acque.

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

Mi riscosse dal mio potente nemico, da quelli che mi odiavano; perch’eran più forti di me.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

Essi m’eran piombati addosso nel dì della mia calamità, ma l’Eterno fu il mio sostegno.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

Egli mi trasse fuori al largo, mi liberò perché mi gradisce.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

L’Eterno mi ha retribuito secondo la mia giustizia, mi ha reso secondo la purità dello mie mani,

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

poiché ho osservato le vie dell’Eterno e non mi sono empiamente sviato dal mio Dio.

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;

Poiché ho tenuto tutte le sue leggi davanti a me, e non mi sono allontanato dai suoi statuti.

for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,

E sono stato integro verso di lui, e mi son guardato dalla mia iniquità.

og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

Ond’è che l’Eterno m’ha reso secondo la mia giustizia, secondo la mia purità nel suo cospetto.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.

Tu ti mostri pietoso verso il pio, integro verso l’uomo integro;

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,

ti mostri puro col puro e ti mostri astuto col perverso;

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

tu salvi la gente afflitta, e il tuo sguardo si ferma sugli alteri, per abbassarli.

Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

Sì, tu sei la mia lampada, o Eterno, e l’Eterno illumina le mie tenebre.

For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.

Con te io assalgo tutta una schiera, col mio Dio salgo sulle mura.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

La via di Dio è perfetta, la parola dell’Eterno è purgata col fuoco. Egli è lo scudo di tutti quelli che sperano in lui.

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Poiché chi è Dio fuor del l’Eterno? E chi è Ròcca fuor del nostro Dio?

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?

Iddio è la mia potente fortezza, e rende la mia via perfetta.

Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.

Egli rende i miei piedi simili a quelli delle cerve e mi rende saldo sui miei alti luoghi.

Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.

Egli ammaestra le mie mani alla battaglia e le mie braccia tendono un arco di rame.

Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Tu m’hai anche dato lo scudo della tua salvezza, e la tua benignità m’ha fatto grande.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.

Tu hai allargato la via ai miei passi; e i miei piedi non hanno vacillato.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Io ho inseguito i miei nemici e li ho distrutti, e non son tornato addietro prima d’averli annientati.

Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Li ho annientati, schiacciati; e non son risorti; son caduti sotto i miei piedi.

Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.

Tu m’hai cinto di forza per la guerra, tu hai fatto piegare sotto di me i miei avversari;

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

hai fatto voltar le spalle davanti a me ai miei nemici, a quelli che m’odiavano, ed io li ho distrutti.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.

Hanno guardato, ma non vi fu chi li salvasse; han gridato all’Eterno, ma egli non rispose loro;

De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.

io li ho tritati come polvere della terra, li ho pestati, calpestati, come il fango delle strade.

Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.

Tu m’hai liberato dalle dissensioni del mio popolo, m’hai conservato capo di nazioni; un popolo che non conoscevo m’è stato sottoposto.

Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.

I figli degli stranieri m’hanno reso omaggio, al solo udir parlare di me, m’hanno prestato ubbidienza.

Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.

I figli degli stranieri son venuti meno, sono usciti tremanti dai loro ripari.

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

Viva l’Eterno! Sia benedetta la mia ròcca! e sia esaltato Iddio, la ròcca della mia salvezza!

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,

l’Iddio che fa la mia vendetta, e mi sottomette i popoli,

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

che mi trae dalle mani dei miei nemici. Sì, tu mi sollevi sopra i miei avversari mi riscuoti dall’uomo violento.

og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

Perciò, o Eterno, ti loderò fra le nazioni, e salmeggerò al tuo nome.

Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.

Grandi liberazioni egli accorda al suo re, ed usa benignità verso il suo unto, verso Davide e la sua progenie in perpetuo".

Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.