II Samuel 22

Kaj David eldiris antaŭ la Eternulo la vortojn de la sekvanta kanto, kiam la Eternulo lin savis el la manoj de ĉiuj liaj malamikoj kaj el la mano de Saul.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Li diris: La Eternulo estas mia Roko, kaj mia fortikaĵo, kaj mia Savanto.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Dion, mian Rokon, mi fidas; Mia ŝildo, kaj la korno de mia savo, mia fortigo, kaj mia rifuĝejo; Mia Savanto, kiu helpas min kontraŭ maljusteco.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Mi vokas al la Eternulo, la glorinda; Kaj mi saviĝas de miaj malamikoj.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Ĉar ĉirkaŭis min la ondoj de la morto, Torentoj pereigaj min teruris;
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
La ŝnuroj de Ŝeol min ĉirkaŭis; La retoj de la morto min atingis.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
En mia premiteco mi vokis la Eternulon, Kaj al mia Dio mi vokis; Kaj el Sia templo Li aŭdis mian voĉon, Kaj mia krio atingis Liajn orelojn.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Ektremis kaj ekskuiĝis la tero, La fundamentoj de la ĉielo ekmoviĝis Kaj ekŝanceliĝis, ĉar Li koleris.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Leviĝis fumo el Lia nazo, Kaj ekstermanta fajro el Lia buŝo; Karboj ekflamis de ĝi.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Li klinis la ĉielon kaj iris malsupren, Kaj densa mallumo estis sub Liaj piedoj.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Kaj Li ekrajdis sur kerubo kaj ekflugis, Kaj Li portiĝis sur la flugiloj de la vento.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Li ĉirkaŭigis Sin per mallumo kiel per tendo, Per densaj nuboj, plenaj de akvo.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
De la brilo antaŭ Li Ekbrulis karboj per fajro.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
El la ĉielo ektondris la Eternulo, Kaj la Plejaltulo aŭdigis Sian voĉon.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Li ĵetis sagojn, kaj dispelis ilin; fulmon, kaj konfuzis ilin.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Kaj malkovriĝis la kuŝujoj de la maro, Nudiĝis la fundamentoj de la universo, De la minaca voĉo de la Eternulo, De la kolera spirado de Lia nazo.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Li etendas el supre la brakon, kaj prenas min; Li eltiras min el grandaj akvoj;
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Li savas min de mia potenca malamiko, De miaj malamantoj, ĉar ili estas pli fortaj ol mi.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Ili atingis min en la tago de mia malfeliĉo; Sed la Eternulo fariĝis mia subteno.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Kaj Li elkondukis min en vastan lokon; Li liberigis min, ĉar Li estas favora al mi.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
La Eternulo rekompencas min laŭ mia justeco; Laŭ la pureco de miaj manoj Li repagas al mi.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Ĉar mi min tenis je la vojoj de la Eternulo, Kaj mi ne faris malbonon antaŭ mia Dio.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Ĉar ĉiuj Liaj leĝoj estis antaŭ mi, Kaj Liajn ordonojn mi ne forigis de mi.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Mi estis senkulpa antaŭ Li, Kaj mi gardis min, ke mi ne peku.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Kaj la Eternulo rekompencis min laŭ mia justeco, Laŭ mia pureco antaŭ Liaj okuloj.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Kun favorkorulo Vi estas favorkora, Kun piulo Vi estas pia;
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Kun purulo Vi agas laŭ lia pureco, Kaj kun maliculo laŭ lia maliceco.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Popolon humilan Vi helpas; Kaj per Viaj okuloj Vi malaltigas la fierulojn.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Ĉar Vi estas mia lumilo, ho Eternulo; La Eternulo lumigas mian mallumon.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Ĉar kun Vi mi forkurigas militistaron; Kun mia Dio mi transsaltas muron.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
La vojo de Dio estas perfekta; La parolo de la Eternulo estas tute pura; Li estas ŝildo por ĉiuj, kiuj Lin fidas.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Ĉar kiu estas Dio, krom la Eternulo? Kaj kiu estas Roko, krom nia Dio?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Dio fortikigas min per forto; Kaj Li perfektigas mian vojon.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Li similigas miajn piedojn al cervaj, Kaj starigas min sur miaj altaĵoj.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Li instruas mian manon militi, Kaj miajn brakojn streĉi kupran pafarkon.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Vi donis al mi la ŝildon de Via savo; Kaj Via favoro min grandigas.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Vi larĝigas mian paŝon sub mi, Por ke ne ŝanceliĝu miaj piedoj.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Mi persekutas miajn malamikojn, kaj ekstermas ilin; Kaj mi ne revenas, ĝis mi ilin pereigas.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Mi pereigas kaj frakasas ilin, ke ili ne povas plu leviĝi; Ili falas sub miajn piedojn.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Vi ĉirkaŭzonas min per forto por la milito; Miajn atakintojn Vi ĵetas sub min.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Vi forkurigas de mi miajn malamikojn, Kaj miajn malamantojn mi ekstermas.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Ili rigardas ĉirkaŭen, sed ne venas helpanto; Al la Eternulo, sed Li ne respondas al ili.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Mi disfrotas ilin simile al polvo de la tero; Kiel stratan koton mi ilin disbatas kaj dispremas.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Vi savas min de la ribeloj de mia popolo; Vi gardas min, ke mi estu ĉefo super la nacioj; Popolo, kiun mi ne konas, servas min.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Aligentuloj respektegas min; Ili obeas min per atentaj oreloj.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Aligentuloj senfortiĝas, Kaj kuras terurite el siaj fortikaĵoj.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Vivas la Eternulo; kaj benata estu mia Roko; Alte glorata estu mia Dio, la Roko de mia savo:
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Tiu Dio, kiu donas al mi venĝon Kaj submetas al mi popolojn;
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Kiu forkondukas min de miaj malamikoj, Altigas min super miaj atakintoj, Kaj savas min de perfortulo.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Tial mi gloras Vin, ho Eternulo, inter la popoloj, Kaj pri Via nomo mi kantas.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Li donas grandan helpon al Sia reĝo, Kaj faras favoraĵon al Sia sanktoleito, Al David kaj al lia idaro, por eterne.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.