Psalms 89

RAB’bin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim, Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.

En læresalme av Etan, esrahitten.

Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim, Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.

Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

Dedin ki, “Seçtiğim adamla antlaşma yaptım, Kulum Davut’a şöyle ant içtim:

For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

[] ‘Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim, Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.’ ” Sela

Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

Ya RAB, gökler över harikalarını, Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.

Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

Çünkü göklerde RAB’be kim eş koşulur? Kim benzer RAB’be ilahi varlıklar arasında?

Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır, Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.

For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı, Senin gibi güçlü RAB var mı? Sadakatin çevreni sarar.

en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer, Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

Sen Rahav’ı leş ezer gibi ezdin, Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın.

Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

Gökler senindir, yeryüzü de senin; Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.

Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.

Kuzeyi, güneyi sen yarattın, Tavor ve Hermon dağları Sana sevincini dile getiriyor.

Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

Kolun güçlüdür, Elin kudretli, sağ elin yüce.

nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu, Sevgi ve sadakat önünsıra gider.

Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB! Yüzünün ışığında yürürler.

Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Gün boyu senin adınla sevinir, Doğruluğunla yücelirler.

Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin, Lütfun sayesinde gücümüz artar.

I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

Kalkanımız RAB’be, Kralımız İsrail’in Kutsalı’na aittir.

For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

Geçmişte bir görüm aracılığıyla, Sadık kullarına şöyle dedin: “Bir yiğide yardım ettim, Halkın içinden bir genci yükselttim.

For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

[] [] Kulum Davut’u buldum, Kutsal yağımla onu meshettim.

Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.

Elim ona destek olacak, Kolum güç verecek.

Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

Düşman onu haraca bağlayamayacak, Kötüler onu ezmeyecek.

Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

Düşmanlarını onun önünde kıracağım, Ondan nefret edenleri vuracağım.

Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

Sadakatim, sevgim ona destek olacak, Benim adımla gücü yükselecek.

Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

Sağ elini denizin, Irmakların üzerine egemen kılacağım.

Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

‘Babam sensin’ diye seslenecek bana, ‘Tanrım, kurtuluşumun kayası.’

Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

[] Ben de onu ilk oğlum, Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.

Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim, Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.

Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

Soyunu sonsuza dek, Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.

Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

“Çocukları yasamdan ayrılır, İlkelerime göre yaşamazsa;

Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

Kurallarımı bozar, Buyruklarıma uymazsa,

Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

İsyanlarını sopayla, Suçlarını dayakla cezalandıracağım.

dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek, Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.

da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

Antlaşmamı bozmayacak, Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.

Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim, Davut’a yalan söylemeyeceğim.

jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

Onun soyu sonsuza dek sürecek, Tahtı karşımda güneş gibi duracak,

Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibi Sonsuza dek kalacak.” Sela

Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

Ama sen reddettin, sırt çevirdin, Çok öfkelendin meshettiğin krala.

Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin, Onun tacını yere atıp kirlettin.

Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

Yıktın bütün surlarını, Viran ettin kalelerini.

Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

Yoldan geçen herkes onu yağmaladı, Yüzkarası oldu komşularına.

Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın, Bütün düşmanlarını sevindirdin.

Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin, Savaşta ona yan çıkmadın.

Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

Görkemine son verdin, Tahtını yere çaldın.

Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

Gençlik günlerini kısalttın, Onu utanca boğdun. Sela

Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

Ne zamana dek, ya RAB? Sonsuza dek mi gizleneceksin? Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?

Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini, Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!

Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen, Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? Sela

Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

Ya Rab, nerede o eski sevgin? Davut’a göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!

Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.

Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.

Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

Sonsuza dek övgüler olsun RAB’be! Amin! Amin!

at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.