Job 38

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

Nato Jahve odgovori Jobu iz oluje i reče:

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

"Tko je taj koji riječima bezumnim zamračuje božanski promisao?

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

Bokove svoje opaši k'o junak: ja ću te pitat', a ti me pouči.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

Gdje si bio kad zemlju utemeljih? Kazuj, ako ti je znanje sigurno.

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

Znaš li tko joj je mjere odredio i nad njom uže mjerničko napeo?

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

Na čemu joj počivaju temelji? Tko joj postavi kamen ugaoni

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

dok su klicale zvijezde jutarnje i Božji uzvikivali dvorjani?

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

Tko li zatvori more vratnicama kad je navrlo iz krila majčina;

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

kad ga oblakom k'o haljom odjenuh i k'o pelenam' ovih maglom gustom;

og merket av en grense for det og satte bom og dører

kad sam njegovu odredio među, vrata stavio sa prijevornicama?

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

Dotle, ne dalje, rekao sam njemu, tu nek' se lomi ponos tvog valovlja!

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

Zar si ikad zapovjedio jutru, zar si kazao zori mjesto njeno,

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

da poduhvati zemlju za rubove i da iz nje sve bezbožnike strese;

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

da je pretvori u glinu pečatnu i oboji je k'o kakvu haljinu.

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

Ona uzima svjetlost zlikovcima i pesnicu im lomi uzdignutu.

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

Zar si ti prodro do izvora morskih, po dnu bezdana zar si kad hodio?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

Zar su ti vrata smrti pokazali; vidje li dveri kraja mrtvih sjena?

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

Zar si prostranstvo zemlje uočio? Govori, ako ti je znano sve to.

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

Koji putovi u dom svjetla vode, na kojem mjestu prebivaju tmine,

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

da ih odvedeš u njine krajeve, da im put k stanu njihovu pokažeš?

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

Ti znadeš to, tÓa davno ti se rodi, tvojih dana broj veoma je velik!

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

Zar si stigao do riznica snijega i zar si tuče spremišta vidio

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

što ih pričuvah za dane nevolje, za vrijeme boja krvava i rata?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

Kojim li se putem dijeli munja kada iskre po svoj zemlji prosipa?

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

Tko li je jaz iskopao povodnju, tko prokrčio pute grmljavini

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

da bi daždjelo na kraj nenastanjen, na pustinju gdje žive duše nema,

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

da bi neplodnu napojio pustoš, da bi u stepi trava izniknula?

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

Ima li kiša svoga roditelja? Tko je taj koji kapi rose rađa?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

Iz čijeg li mraz izlazi krila, tko slanu stvara što s nebesa pada?

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

Kako čvrsnu vode poput kamena i led se hvata površja bezdana?

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

Možeš li lancem vezati Vlašiće i razdriješiti spone Orionu,

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

u pravo vrijeme izvesti Danicu, vodit' Medvjeda s njegovim mladima?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

Zar poznaješ ti zakone nebeske pa da njima moć na zemlji dodijeliš?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

Zar doviknuti možeš oblacima pa da pljuskovi tebe poslušaju?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

Zar na zapovijed tvoju munje lijeću i tebi zar se odazivlju: 'Evo nas'?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

Tko je mudrost darovao ibisu, tko li je pamet ulio u pijetla?

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

Tko to mudro prebrojava oblake i tko nebeske izlijeva mjehove

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

dok se zemlja u tijesto ne zgusne i dok se grude njezine ne slijepe?

Zar ćeš ti plijen uloviti lavici ili ćeš glad utažit' lavićima

na leglu svojem dok gladni čekaju i vrebaju na žrtvu iz zaklona?

Tko hranu gavranovima pribavlja kad Bogu ptići njegovi cijuču i naokolo oblijeću bez hrane?