Job 38

Så svarede HERREN Job ud fra Stormvejret og sagde:
Nato Jahve odgovori Jobu iz oluje i reče:
"Hvem fordunkler mit Råd med Ord, som er uden Mening?
"Tko je taj koji riječima bezumnim zamračuje božanski promisao?
Omgjord som en Mand dine Lænder, jeg vil spørge, og du skal lære mig!
Bokove svoje opaši k'o junak: ja ću te pitat', a ti me pouči.
Hvor var du, da jeg grundede Jorden? Sig frem, om du har nogen Indsigt!
Gdje si bio kad zemlju utemeljih? Kazuj, ako ti je znanje sigurno.
Hvem bestemte dens Mål - du kender det jo - hvem spændte Målesnor ud derover?
Znaš li tko joj je mjere odredio i nad njom uže mjerničko napeo?
Hvorpå blev dens Støtter sænket, hvem lagde dens Hjørnesten,
Na čemu joj počivaju temelji? Tko joj postavi kamen ugaoni
mens Morgenstjernerne jubled til Hobe, og alle Gudssønner råbte af Glæde?
dok su klicale zvijezde jutarnje i Božji uzvikivali dvorjani?
Hvem stængte for Havet med Porte, dengang det brusende udgik af Moders Skød,
Tko li zatvori more vratnicama kad je navrlo iz krila majčina;
dengang jeg gav det Skyen til Klædning og Tågemulm til Svøb,
kad ga oblakom k'o haljom odjenuh i k'o pelenam' ovih maglom gustom;
dengang jeg brød det en Grænse og indsatte Portslå og Døre
kad sam njegovu odredio među, vrata stavio sa prijevornicama?
og sagde: "Hertil og ikke længer! Her standse dine stolte Vover!"
Dotle, ne dalje, rekao sam njemu, tu nek' se lomi ponos tvog valovlja!
Har du nogen Sinde kaldt Morgenen frem, ladet Morgenrøden vide sit Sted,
Zar si ikad zapovjedio jutru, zar si kazao zori mjesto njeno,
så den greb om Jordens Flige og gudløse rystedes bort,
da poduhvati zemlju za rubove i da iz nje sve bezbožnike strese;
så den dannedes til som Ler under Segl, fik Farve, som var den en Klædning?
da je pretvori u glinu pečatnu i oboji je k'o kakvu haljinu.
De gudløses Lys toges fra dem, den løftede Arm blev knust.
Ona uzima svjetlost zlikovcima i pesnicu im lomi uzdignutu.
Har du mon været ved Havets Kilder, har du mon vandret på Dybets Bund?
Zar si ti prodro do izvora morskih, po dnu bezdana zar si kad hodio?
Mon Dødens Porte har vist sig for dig, skued du Mulmets Porte?
Zar su ti vrata smrti pokazali; vidje li dveri kraja mrtvih sjena?
Så du ud over Jordens Vidder? Sig frem, om du ved, hvor stor den er!
Zar si prostranstvo zemlje uočio? Govori, ako ti je znano sve to.
Hvor er Vejen til Lysets Bolig, og hvor har Mørket mon hjemme,
Koji putovi u dom svjetla vode, na kojem mjestu prebivaju tmine,
så du kunde hente det til dets Rige og bringe det hen på Vej til dets Bolig?
da ih odvedeš u njine krajeve, da im put k stanu njihovu pokažeš?
Du ved det, du blev jo født dengang, dine Dages Tal er jo stort!
Ti znadeš to, tÓa davno ti se rodi, tvojih dana broj veoma je velik!
Har du været, hvor Sneen gemmes, og skuet, hvor Hagelen vogtes,
Zar si stigao do riznica snijega i zar si tuče spremišta vidio
den, jeg gemmer til Trængselens Tid, til Kampens og Krigens Dag?
što ih pričuvah za dane nevolje, za vrijeme boja krvava i rata?
Hvor er Vejen did, hvor Lyset deler sig, hvor Østenvinden spreder sig ud over Jorden?
Kojim li se putem dijeli munja kada iskre po svoj zemlji prosipa?
Hvem åbnede Regnen en Rende og Tordenens Lyn en Vej
Tko li je jaz iskopao povodnju, tko prokrčio pute grmljavini
for at væde folketomt Land, Ørkenen, hvor ingen bor,
da bi daždjelo na kraj nenastanjen, na pustinju gdje žive duše nema,
for at kvæge Øde og Ødemark og fremkalde Urter i Ørkenen?
da bi neplodnu napojio pustoš, da bi u stepi trava izniknula?
Har Regnen mon en Fader, hvem avlede Duggens Dråber?
Ima li kiša svoga roditelja? Tko je taj koji kapi rose rađa?
Af hvilket Skød kom Isen vel frem, hvem fødte mon Himlens Rim?
Iz čijeg li mraz izlazi krila, tko slanu stvara što s nebesa pada?
Vandet størkner som Sten, Dybets Flade trækker sig sammen.
Kako čvrsnu vode poput kamena i led se hvata površja bezdana?
Knytter du Syvstjernens Bånd, kan du løse Orions Lænker?
Možeš li lancem vezati Vlašiće i razdriješiti spone Orionu,
Lader du Aftenstjemen gå op i Tide, leder du Bjørnen med Unger?
u pravo vrijeme izvesti Danicu, vodit' Medvjeda s njegovim mladima?
Kender du Himmelens Love, fastsætter du dens Magt over Jorden?
Zar poznaješ ti zakone nebeske pa da njima moć na zemlji dodijeliš?
Kan du løfte Røsten til Sky, så Vandskyl adlyder dig?
Zar doviknuti možeš oblacima pa da pljuskovi tebe poslušaju?
Sender du Lynene ud, så de går, og svarer de dig: "Her er vi!"
Zar na zapovijed tvoju munje lijeću i tebi zar se odazivlju: 'Evo nas'?
Hvem lagde Visdom i sorte Skyer, hvem gav Luftsynet Kløgt?
Tko je mudrost darovao ibisu, tko li je pamet ulio u pijetla?
Hvem er så viis, at han tæller Skyerne, hvem hælder Himmelens Vandsække om,
Tko to mudro prebrojava oblake i tko nebeske izlijeva mjehove
når Jorden ligger i Ælte, og Leret klumper sig sammen?
dok se zemlja u tijesto ne zgusne i dok se grude njezine ne slijepe?
Jager du Rov til Løvinden, stiller du Ungløvers hunger,
Zar ćeš ti plijen uloviti lavici ili ćeš glad utažit' lavićima
når de dukker sig i deres Huler; ligger på Lur i Krat?
na leglu svojem dok gladni čekaju i vrebaju na žrtvu iz zaklona?
Hvem skaffer Ravnen Æde, når Ungerne skriger til Gud og flakker om uden Føde?
Tko hranu gavranovima pribavlja kad Bogu ptići njegovi cijuču i naokolo oblijeću bez hrane?