Job 38

Nato Jahve odgovori Jobu iz oluje i reče:

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

"Tko je taj koji riječima bezumnim zamračuje božanski promisao?

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

Bokove svoje opaši k'o junak: ja ću te pitat', a ti me pouči.

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

Gdje si bio kad zemlju utemeljih? Kazuj, ako ti je znanje sigurno.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

Znaš li tko joj je mjere odredio i nad njom uže mjerničko napeo?

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

Na čemu joj počivaju temelji? Tko joj postavi kamen ugaoni

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

dok su klicale zvijezde jutarnje i Božji uzvikivali dvorjani?

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

Tko li zatvori more vratnicama kad je navrlo iz krila majčina;

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

kad ga oblakom k'o haljom odjenuh i k'o pelenam' ovih maglom gustom;

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

kad sam njegovu odredio među, vrata stavio sa prijevornicama?

og merket av en grense for det og satte bom og dører

Dotle, ne dalje, rekao sam njemu, tu nek' se lomi ponos tvog valovlja!

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

Zar si ikad zapovjedio jutru, zar si kazao zori mjesto njeno,

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

da poduhvati zemlju za rubove i da iz nje sve bezbožnike strese;

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

da je pretvori u glinu pečatnu i oboji je k'o kakvu haljinu.

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

Ona uzima svjetlost zlikovcima i pesnicu im lomi uzdignutu.

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

Zar si ti prodro do izvora morskih, po dnu bezdana zar si kad hodio?

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

Zar su ti vrata smrti pokazali; vidje li dveri kraja mrtvih sjena?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

Zar si prostranstvo zemlje uočio? Govori, ako ti je znano sve to.

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

Koji putovi u dom svjetla vode, na kojem mjestu prebivaju tmine,

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

da ih odvedeš u njine krajeve, da im put k stanu njihovu pokažeš?

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

Ti znadeš to, tÓa davno ti se rodi, tvojih dana broj veoma je velik!

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

Zar si stigao do riznica snijega i zar si tuče spremišta vidio

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

što ih pričuvah za dane nevolje, za vrijeme boja krvava i rata?

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

Kojim li se putem dijeli munja kada iskre po svoj zemlji prosipa?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

Tko li je jaz iskopao povodnju, tko prokrčio pute grmljavini

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

da bi daždjelo na kraj nenastanjen, na pustinju gdje žive duše nema,

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

da bi neplodnu napojio pustoš, da bi u stepi trava izniknula?

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

Ima li kiša svoga roditelja? Tko je taj koji kapi rose rađa?

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

Iz čijeg li mraz izlazi krila, tko slanu stvara što s nebesa pada?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

Kako čvrsnu vode poput kamena i led se hvata površja bezdana?

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

Možeš li lancem vezati Vlašiće i razdriješiti spone Orionu,

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

u pravo vrijeme izvesti Danicu, vodit' Medvjeda s njegovim mladima?

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

Zar poznaješ ti zakone nebeske pa da njima moć na zemlji dodijeliš?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

Zar doviknuti možeš oblacima pa da pljuskovi tebe poslušaju?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

Zar na zapovijed tvoju munje lijeću i tebi zar se odazivlju: 'Evo nas'?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

Tko je mudrost darovao ibisu, tko li je pamet ulio u pijetla?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

Tko to mudro prebrojava oblake i tko nebeske izlijeva mjehove

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

dok se zemlja u tijesto ne zgusne i dok se grude njezine ne slijepe?

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

Zar ćeš ti plijen uloviti lavici ili ćeš glad utažit' lavićima

na leglu svojem dok gladni čekaju i vrebaju na žrtvu iz zaklona?

Tko hranu gavranovima pribavlja kad Bogu ptići njegovi cijuču i naokolo oblijeću bez hrane?