Job 37

Da, od toga i moje srce drhti i s mjesta svoga iskočiti hoće.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
Čujte, čujte gromor glasa njegova, tutnjavu što mu iz usta izlazi.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Gle, munja lijeće preko cijelog neba - i sijevne blijesak s kraja na kraj zemlje -
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
iza nje silan jedan glas se ori: to On gromori glasom veličajnim. Munje mu lete, nitko ih ne priječi, tek što mu je glas jednom odjeknuo.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
Da, Bog gromori glasom veličajnim, djela velebna, neshvatljiva stvara.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
Kad snijegu kaže: 'Zasniježi po zemlji!' i pljuskovima: 'Zapljuštite silno!'
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
svakom čovjeku zapečati ruke da svi njegovo upoznaju djelo.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
U brlog se tad zvijeri sve uvuku i na svojem se šćućure ležaju.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
S južne se strane podiže oluja, a studen vjetri sjeverni donose.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Već led od daha Božjega nastaje i vodena se kruti površina.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
I opet vodom puni on oblake, i sijevat' stanu oblaci munjama;
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
kruže posvuda po volji njegovoj, što im naloži, to će izvršiti na licu cijelog kruga zemaljskoga.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Šalje ih - ili da kazni narode, ili da ih milosrđem obdari.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Poslušaj ovo, Jobe, umiri se i promotri djela Božja čudesna.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Znaš li kako Bog njima zapovijeda, kako munju iz oblaka svog pušta?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Znaš li o čem vise gore oblaci? Čudesna to su znanja savršenog.
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Kako ti gore od žege haljine u južnom vjetru kad zemlja obamre?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Zar si nebesa s njim ti razapeo, čvrsta poput ogledala livenog?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
DÓe naputi me što da mu kažemo: zbog tmine se ne snalazimo više.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Zar ćeš mu reći: 'Hoću govoriti'? Ili na propast vlastitu pristati?
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Tko, dakle, može u svjetlost gledati na nebesima što se sja blistavo kada oblake rastjeraju vjetri?
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
Sa sjevera k'o zlato je bljesnulo: veličanstvom strašnim Bog se odjenu!
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Da, Svesilnog doseći ne možemo, neizmjeran je u moći i sudu, velik u pravdi, nikog on ne tlači.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Zato ljudi svi neka ga se boje! Na mudrost oholu on i ne gleda!"
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.