Job 38

Allora l’Eterno rispose a Giobbe dal seno della tempesta, e disse:

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

"Chi è costui che oscura i miei disegni con parole prive di senno?

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

Orsù, cingiti i lombi come un prode; io ti farò delle domande e tu insegnami!

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

Dov’eri tu quand’io fondavo la terra? Dillo, se hai tanta intelligenza.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

Chi ne fissò le dimensioni? giacché tu il sai! chi tirò sovr’essa la corda da misurare?

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

Su che furon poggiate le sue fondamenta, o chi ne pose la pietra angolare

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

quando le stelle del mattino cantavan tutte assieme e tutti i figli di Dio davan in gridi di giubilo?

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

Chi chiuse con porte il mare balzante fuor dal seno materno,

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

quando gli detti le nubi per vestimento e per fasce l’oscurità,

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

quando gli tracciai de’ confini, gli misi sbarre e porte,

og merket av en grense for det og satte bom og dører

e dissi: "Fin qui tu verrai, e non oltre; qui si fermerà l’orgoglio de’ tuoi flutti?"

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

Hai tu mai, in vita tua, comandato al mattino? o insegnato il suo luogo all’aurora,

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

perch’ella afferri i lembi della terra, e ne scuota via i malvagi?

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

La terra si trasfigura come creta sotto il sigillo, e appar come vestita d’un ricco manto;

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

i malfattori sono privati della luce loro, e il braccio, alzato già, è spezzato.

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

Sei tu penetrato fino alle sorgenti del mare? hai tu passeggiato in fondo all’abisso?

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

Le porte della morte ti son esse state scoperte? Hai tu veduto le porte dell’ombra di morte?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

Hai tu abbracciato collo sguardo l’ampiezza della terra? Parla, se la conosci tutta!

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

Dov’è la via che guida al soggiorno della luce? E la tenebra dov’è la sua dimora?

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

Le puoi tu menare verso i loro domini, e sai tu bene i sentieri per ricondurle a casa?

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

Lo sai di sicuro! ché tu eri, allora, già nato, e il numero de’ tuoi giorni è grande!…

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

Sei tu entrato ne’ depositi della neve? Li hai visti i depositi della grandine

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

ch’io tengo in serbo per i tempi della distretta, pel giorno della battaglia e della guerra?

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

Per quali vie si diffonde la luce e si sparge il vento orientale sulla terra?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

Chi ha aperto i canali all’acquazzone e segnato la via al lampo dei tuoni,

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

perché la pioggia cada sulla terra inabitata, sul deserto ove non sta alcun uomo,

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

e disseti le solitudini desolate, sì che vi germogli e cresca l’erba?

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

Ha forse la pioggia un padre? o chi genera le gocce della rugiada?

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

Dal seno di chi esce il ghiaccio, e la brina del cielo chi la dà alla luce?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

Le acque, divenute come pietra, si nascondono, e la superficie dell’abisso si congela.

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

Sei tu che stringi i legami delle Pleiadi, o potresti tu scioglier le catene d’Orione?

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

Sei tu che, al suo tempo, fai apparire le costellazioni e guidi la grand’Orsa insieme a’ suoi piccini?

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

Conosci tu le leggi del cielo? e regoli tu il dominio di esso sulla terra?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

Puoi tu levar la voce fino alle nubi, e far che abbondanza di pioggia ti ricopra?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

I fulmini parton forse al tuo comando? Ti dicono essi: "Eccoci qua"?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

Chi ha messo negli strati delle nubi sapienza, o chi ha dato intelletto alla meteora?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

Chi conta con sapienza le nubi? e gli otri del cielo chi li versa

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

allorché la polvere stemperata diventa come una massa in fusione e le zolle de’ campi si saldan fra loro?

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

Sei tu che cacci la preda per la leonessa, che sazi la fame de’ leoncelli

quando si appiattano nelle tane e si mettono in agguato nella macchia?

Chi provvede il pasto al corvo quando i suoi piccini gridano a Dio e vanno errando senza cibo?