Job 39

Sabes tu o tempo do parto das cabras montesas, ou podes observar quando é que parem as corças?

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

Podes contar os meses que cumprem, ou sabes o tempo do seu parto?

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

Encurvam-se, dão à luz as suas crias, lançam de si a sua prole.

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

Seus filhos enrijam, crescem no campo livre; saem, e não tornam para elas:

Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

Quem despediu livre o jumento montês, e quem soltou as prisões ao asno veloz,

Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

ao qual dei o ermo por casa, e a terra salgada por morada?

De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

Ele despreza o tumulto da cidade; não obedece os gritos do condutor.

Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

O circuito das montanhas é o seu pasto, e anda buscando tudo o que está verde.

Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

Quererá o boi selvagem servir-te? Ou ficará junto à tua manjedoura?

det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

Podes amarrar o boi selvagem ao arado com uma corda, ou esterroará ele após ti os vales?

Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

Ou confiarás nele, por ser grande a sua força, ou deixarás a seu cargo o teu trabalho?

Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

Fiarás dele que te torne o que semeaste e o recolha à tua eira?

Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

Movem-se alegremente as asas da avestruz; mas é benigno o adorno da sua plumagem?

Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

Pois ela deixa os seus ovos na terra, e os aquenta no pó,

Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

e se esquece de que algum pé os pode pisar, ou de que a fera os pode calcar.

Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

Endurece-se para com seus filhos, como se não fossem seus; embora se perca o seu trabalho, ela está sem temor;

Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

porque Deus a privou de sabedoria, e não lhe repartiu entendimento.

Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

Quando ela se levanta para correr, zomba do cavalo, e do cavaleiro.

og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

Acaso deste força ao cavalo, ou revestiste de força o seu pescoço?

Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

Fizeste-o pular como o gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.

For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

Escarva no vale, e folga na sua força, e sai ao encontro dos armados.

Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

Ri-se do temor, e não se espanta; e não torna atrás por causa da espada.

Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

Sobre ele rangem a aljava, a lança cintilante e o dardo.

Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

Tremendo e enfurecido devora a terra, e não se contém ao som da trombeta.

Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

Toda vez que soa a trombeta, diz: Eia! E de longe cheira a guerra, e o trovão dos capitães e os gritos.

Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

É pelo teu entendimento que se eleva o gavião, e estende as suas asas para o sul?

Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

Ou se remonta a águia ao teu mandado, e põe no alto o seu ninho?

Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

Mora nas penhas e ali tem a sua pousada, no cume das penhas, no lugar seguro.

Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

Dali descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.

Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

Seus filhos chupam o sangue; e onde há mortos, ela aí está.

Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. Og Herren blev ved å svare Job og sa: Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.