Job 39

Izali lwowi łup łowisz, a lwiąt żywot napełniasz?
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Gdy się tulą w jaskiniach swoich, i czyhają w cieniu jam swoich?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
Któż gotuje krukowi pokarm jego, gdy dzieci jego do Boga wołają a tułają się, nie mając pokarmu?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Izali wiesz czas rodzenia kóz skalnych, a kiedy rodzą łanie, postrzegłżeś?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
Możeszże zliczyć miesiące, jako długo płód noszą? a czas rodzenia ich wieszże?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Jako się kurczą, płód swój wyciskają, a rozstępując się z boleścią go pozbywają;
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Jako moc biorą dzieci ich, i odchowywują się po zbożach, a odszedłszy nie wracają się do nich.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Któż wypuścił osła dzikiego na wolność? a pęta osła dzikiego któż rozwiązał?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
Któremu dał pustynię miasto domu jego, a miasto mieszkania jego miejsca słone.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
On się naśmiewa ze zgrai miejskiej, a na głos tego, co go goni, nic niedba.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
Patrzy po górach pastwy, a wszelkiej zielonej trawy szuka.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
Izalić będzie chciał jednorożec służyć, albo będzie nocował u jaśli twoich?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
Izali możesz zaprządz w powróz swój jednorożca do orania? izali powleka będzie brózdy za tobą?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Izali się spuścisz nań, przeto, że wielka moc jego? albo poruczyszli mu robotę twoję?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Powierzyszże mu się, żeby zwiózł nasienie twoje, a do gumna twojego zgromadził?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Izaliś dał pawiowi piękne skrzydła, a pierze bocianowi i strusiowi?
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
Który niesie na ziemi jajka swoje, a w prochu ogrzewa je.
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
A nie pomni na to, że je noga zetrzeć, a zwierzę polne zdeptać może.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
Zatwardza się przeciwko dzieciom swoim, jakoby nie były jego, a żeby nie była próżna praca jego, nie obawia się.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Bo mu nie dał Bóg mądrości, i nie udzielił mu wyrozumienia.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
Według czasu podnosi się ku górze, a naśmiewa się z konia i z jeźdźca jego.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Izali możesz dać koniowi moc? izali rzaniem ozdobisz szyję jego?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
Izali go ustraszysz jako szarańczę? i owszem chrapanie nozdrzy jego jest straszne.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
Kopie dół, a weseli się w mocy swej, i bieży przeciwko zbrojnym.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
Śmieje się z postrachu, a ani się lęka, ani nazad ustępuje przed ostrzem miecza.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
Choć na nim chrzęści sajdak, i błyszczy się oszczep, i drzewce.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
Z grzmotem i z gniewem kopie ziemię, a nie stoi spokojnie na głos trąby.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Między trąbami poryza, a z daleka czuje bitwę, krzyk książąt, i wołanie.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Izali według twego rozumu lata jastrząb, i rozciąga skrzydła swe ku południowi?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
Izali na twoje rozkazanie wzbija się orzeł w górę, i składa na wysokich miejscach gniazdo swoje? Na opoce mieszka, i bawi się na ostrej skale, jako na zamku. Stamtąd upatruje sobie pokarm, a daleko oczy jego widzą. Dzieci też jego piją krew, a gdzie są pobici, tam on jest. A tak odpowiedział Pan Ijobowi, i rzekł: Izali ten, co wiedzie spór z Wszechmogącym, uczyć go będzie? a kto chce strofować Boga, niech na to odpowie. Zatem odpowiedział Ijob Panu, i rzekł: Otom ja lichy, cóż ci mam odpowiedzieć? Rękę moję włożę na usta moje. Mówiłem raz i drugi, ale więcej nie odpowiem, i nic więcej nie przydam.
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. Og Herren blev ved å svare Job og sa: Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.