Job 38

L'Eternel répondit à Job du milieu de la tempête et dit:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Qui est celui qui obscurcit mes desseins Par des discours sans intelligence?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Ceins tes reins comme un vaillant homme; Je t'interrogerai, et tu m'instruiras.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Où étais-tu quand je fondais la terre? Dis-le, si tu as de l'intelligence.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Qui en a fixé les dimensions, le sais-tu? Ou qui a étendu sur elle le cordeau?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Sur quoi ses bases sont-elles appuyées? Ou qui en a posé la pierre angulaire,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Alors que les étoiles du matin éclataient en chants d'allégresse, Et que tous les fils de Dieu poussaient des cris de joie?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
Qui a fermé la mer avec des portes, Quand elle s'élança du sein maternel;
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Quand je fis de la nuée son vêtement, Et de l'obscurité ses langes;
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
Quand je lui imposai ma loi, Et que je lui mis des barrières et des portes;
og merket av en grense for det og satte bom og dører
Quand je dis: Tu viendras jusqu'ici, tu n'iras pas au delà; Ici s'arrêtera l'orgueil de tes flots?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
Depuis que tu existes, as-tu commandé au matin? As-tu montré sa place à l'aurore,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Pour qu'elle saisisse les extrémités de la terre, Et que les méchants en soient secoués;
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
Pour que la terre se transforme comme l'argile qui reçoit une empreinte, Et qu'elle soit parée comme d'un vêtement;
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
Pour que les méchants soient privés de leur lumière, Et que le bras qui se lève soit brisé?
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
As-tu pénétré jusqu'aux sources de la mer? T'es-tu promené dans les profondeurs de l'abîme?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Les portes de la mort t'ont-elles été ouvertes? As-tu vu les portes de l'ombre de la mort?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
As-tu embrassé du regard l'étendue de la terre? Parle, si tu sais toutes ces choses.
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Où est le chemin qui conduit au séjour de la lumière? Et les ténèbres, où ont-elles leur demeure?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Peux-tu les saisir à leur limite, Et connaître les sentiers de leur habitation?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
Tu le sais, car alors tu étais né, Et le nombre de tes jours est grand!
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Es-tu parvenu jusqu'aux amas de neige? As-tu vu les dépôts de grêle,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Que je tiens en réserve pour les temps de détresse, Pour les jours de guerre et de bataille?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Par quel chemin la lumière se divise-t-elle, Et le vent d'orient se répand-il sur la terre?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Qui a ouvert un passage à la pluie, Et tracé la route de l'éclair et du tonnerre,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Pour que la pluie tombe sur une terre sans habitants, Sur un désert où il n'y a point d'hommes;
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
Pour qu'elle abreuve les lieux solitaires et arides, Et qu'elle fasse germer et sortir l'herbe?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
La pluie a-t-elle un père? Qui fait naître les gouttes de la rosée?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Du sein de qui sort la glace, Et qui enfante le frimas du ciel,
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Pour que les eaux se cachent comme une pierre, Et que la surface de l'abîme soit enchaînée?
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
Noues-tu les liens des Pléiades, Ou détaches-tu les cordages de l'Orion?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Fais-tu paraître en leur temps les signes du zodiaque, Et conduis-tu la Grande Ourse avec ses petits?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Connais-tu les lois du ciel? Règles-tu son pouvoir sur la terre?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Elèves-tu la voix jusqu'aux nuées, Pour appeler à toi des torrents d'eaux?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Lances-tu les éclairs? Partent-ils? Te disent-ils: Nous voici?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Qui a mis la sagesse dans le coeur, Ou qui a donné l'intelligence à l'esprit?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Qui peut avec sagesse compter les nuages, Et verser les outres des cieux,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Pour que la poussière se mette à ruisseler, Et que les mottes de terre se collent ensemble?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
Chasses-tu la proie pour la lionne, Et apaises-tu la faim des lionceaux,
Quand ils sont couchés dans leur tanière, Quand ils sont en embuscade dans leur repaire?
Qui prépare au corbeau sa pâture, Quand ses petits crient vers Dieu, Quand ils sont errants et affamés?