Job 41

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Poţi tu să prinzi Leviatanul cu undiţa? Sau să -i legi limba cu o funie?
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Îi vei putea petrece papura prin nări? Sau să -i străpungi cu un cîrlig falca?
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Îţi va face el multe rugăminţi? Îţi va vorbi el cu un glas dulce?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Va face el un legămînt cu tine. ca să-ţi fie rob pe vecie?
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Te vei juca tu cu el ca şi cu o pasăre? Îl vei lega tu, ca să-ţi înveseleşti fetele?
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Fac pescarii negoţ cu el? Îl împart ei între negustori?
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Îi vei acoperi pielea cu ţepuşe, şi capul cu căngi?
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Ridică-ţi numai mîna împotriva lui, şi nu-ţi va mai veni gust să -l loveşti.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Iată că eşti înşelat în aşteptarea ta de a -l prinde: numai să -l vezi, şi cazi la pămînt!
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Nimeni nu este atît de îndrăzneţ ca să -l întărîte. Cine Mi s'ar împotrivi în faţă?
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Cui sînt dator, ca să -i plătesc? Supt cer totul este al Meu.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Vreau să mai vorbesc iarăş de mădularele lui, şi de tăria lui, şi de frumuseţea întocmirii lui.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Cine -i va putea ridica veşmîntul? Cine va putea pătrunde între fălcile lui?
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Cine va putea deschide porţile gurii lui? Şirurile dinţilor lui cît sînt de înspăimîntătoare!
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Scuturile lui măreţe şi puternice, sînt unite împreună ca printr'o pecete;
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
se ţin unul de altul, şi nici aerul n'ar putea trece printre ele.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Sînt ca nişte fraţi cari se îmbrăţişează, se apucă, şi rămîn nedespărţiţi.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Strănuturile lui fac să strălucească lumina; ochii lui sînt ca geana zorilor.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Din gura lui ţîşnesc flacări, scapără schintei de foc din ea.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Din nările lui iese fum, ca dintr'un vas care fierbe, ca dintr'o căldare fierbinte.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Suflarea lui aprinde cărbunii, şi gura lui aruncă flacări.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Tăria lui stă în grumaz, şi înaintea lui sare groaza.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Părţile lui cele cărnoase se ţin împreună, ca turnate pe el, neclintite.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Inima lui este tare ca piatra, tare ca piatra de moară care stă dedesupt.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Cînd se scoală el, tremură vitejii, şi spaima îi pune pe fugă.
Degeaba este lovit cu sabia; căci suliţa, săgeata şi pavăza nu folosesc la nimic.
Pentru el ferul este ca paiul, arama, ca lemnul putred.
Săgeata nu -l pune pe fugă, pietrele din praştie sînt ca pleava pentru el.
Nu vede în ghioagă decît un fir de pai, şi rîde la şuieratul săgeţilor.
Supt pîntecele lui sînt ţepi ascuţiţi: ai zice că este o grapă întinsă peste noroi.
Face să clocotească fundul mării ca un cazan, şi -l clatină ca pe un vas plin cu mir.
În urmă el lasă o cărare luminoasă; şi adîncul pare ca pletele unui bătrîn.
Pe pămînt nimic nu -i este stăpîn; este făcut, ca să nu se teamă de nimic.
Priveşte cu dispreţ tot ce este înălţat, este împăratul celor mai mîndre dobitoace.``