Job 41

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
an extrahere poteris Leviathan hamo et fune ligabis linguam eius
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
numquid pones circulum in naribus eius et armilla perforabis maxillam eius
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
numquid multiplicabit ad te preces aut loquetur tibi mollia
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
numquid feriet tecum pactum et accipies eum servum sempiternum
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
numquid inludes ei quasi avi aut ligabis illum ancillis tuis
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
concident eum amici divident illum negotiatores
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
numquid implebis sagenas pelle eius et gurgustium piscium capite illius
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
pone super eum manum tuam memento belli nec ultra addas loqui
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
ecce spes eius frustrabitur eum et videntibus cunctis praecipitabitur
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
non quasi crudelis suscitabo eum quis enim resistere potest vultui meo
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
quis ante dedit mihi ut reddam ei omnia quae sub caelo sunt mea sunt
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
non parcam ei et verbis potentibus et ad deprecandum conpositis
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
quis revelavit faciem indumenti eius et in medium oris eius quis intrabit
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
portas vultus eius quis aperiet per gyrum dentium eius formido
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
corpus illius quasi scuta fusilia et conpactum squamis se prementibus
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
una uni coniungitur et ne spiraculum quidem incedit per eas
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
una alteri adherebunt et tenentes se nequaquam separabuntur
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
sternutatio eius splendor ignis et oculi eius ut palpebrae diluculi
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
de ore eius lampades procedunt sicut taedae ignis accensae
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
de naribus eius procedit fumus sicut ollae succensae atque ferventis
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
halitus eius prunas ardere facit et flamma de ore eius egreditur
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
in collo eius morabitur fortitudo et faciem eius praecedet egestas
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
membra carnium eius coherentia sibi mittet contra eum fulmina et ad locum alium non ferentur
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
cor eius indurabitur quasi lapis et stringetur quasi malleatoris incus
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
cum sublatus fuerit timebunt angeli et territi purgabuntur
cum adprehenderit eum gladius subsistere non poterit neque hasta neque torax
reputabit enim quasi paleas ferrum et quasi lignum putridum aes
non fugabit eum vir sagittarius in stipulam versi sunt ei lapides fundae
quasi stipulam aestimabit malleum et deridebit vibrantem hastam
sub ipso erunt radii solis sternet sibi aurum quasi lutum
fervescere faciet quasi ollam profundum mare ponet quasi cum unguenta bulliunt
post eum lucebit semita aestimabit abyssum quasi senescentem
non est super terram potestas quae conparetur ei qui factus est ut nullum timeret
omne sublime videt ipse est rex super universos filios superbiae