Psalms 106

Alleluia! Celebrate l’Eterno, perch’egli è buono, perché la sua benignità dura in perpetuo.

Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Chi può raccontare le gesta dell’Eterno, o pubblicar tutta la sua lode?

Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

Beati coloro che osservano ciò ch’è prescritto, che fanno ciò ch’è giusto, in ogni tempo!

Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

O Eterno, ricordati di me, con la benevolenza che usi verso il tuo popolo; visitami con la tua salvazione,

Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

affinché io vegga il bene de’ tuoi eletti, mi rallegri dell’allegrezza della tua nazione, e mi glori con la tua eredità.

så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

Noi e i nostri padri abbiamo peccato, abbiamo commesso l’iniquità, abbiamo agito empiamente.

Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

I nostri padri non prestarono attenzione alle tue maraviglie in Egitto; non si ricordarono della moltitudine delle tue benignità, ma si ribellarono presso al mare, al Mar rosso.

Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

Nondimeno egli li salvò per amor del suo nome, per far conoscere la sua potenza.

Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

Sgridò il Mar rosso ed esso si seccò; li condusse attraverso gli abissi come attraverso un deserto.

og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

E li salvò dalla mano di chi li odiava, e li redense dalla mano del nemico.

og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

E le acque copersero i loro avversari; non ne scampò neppur uno.

og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

Allora credettero alle sue parole, e cantarono la sua lode.

Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

Ben presto dimenticarono le sue opere; non aspettaron fiduciosi l’esecuzione dei suoi disegni,

Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;

ma si accesero di cupidigia nel deserto, e tentarono Dio nella solitudine.

men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

Ed egli dette loro quel che chiedevano, ma mandò la consunzione nelle loro persone.

Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

Furon mossi d’invidia contro Mosè nel campo, e contro Aaronne, il santo dell’Eterno.

Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.

La terra s’aprì, inghiottì Datan e coperse il sèguito d’Abiram.

Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,

Un fuoco s’accese nella loro assemblea, la fiamma consumò gli empi.

og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.

Fecero un vitello in Horeb, e adorarono un’immagine di getto;

De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

così mutarono la loro gloria nella figura d’un bue che mangia l’erba.

og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.

Dimenticarono Dio, loro salvatore, che avea fatto cose grandi in Egitto,

De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

cose maravigliose nel paese di Cham, cose tremende al Mar rosso.

undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

Ond’egli parlò di sterminarli; ma Mosè, suo eletto, stette sulla breccia dinanzi a lui per stornar l’ira sua onde non li distruggesse.

Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

Essi disdegnarono il paese delizioso, non credettero alla sua parola;

Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

e mormorarono nelle loro tende, e non dettero ascolto alla voce dell’Eterno.

og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

Ond’egli, alzando la mano, giurò loro che li farebbe cader nel deserto,

Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen

che farebbe perire la loro progenie fra le nazioni e li disperderebbe per tutti i paesi.

og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.

Si congiunsero anche con Baal-Peor e mangiarono dei sacrifizi dei morti.

Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,

Così irritarono Iddio colle loro azioni, e un flagello irruppe fra loro.

og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.

Ma Fineas si levò e fece giustizia, e il flagello fu arrestato.

Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;

E ciò gli fu imputato come giustizia per ogni età, in perpetuo.

og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.

Lo provocarono ad ira anche alle acque di Meriba, e venne del male a Mosè per cagion loro;

Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;

perché inasprirono il suo spirito ed egli parlò sconsigliatamente con le sue labbra.

for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.

Essi non distrussero i popoli, come l’Eterno avea loro comandato;

De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,

ma si mescolarono con le nazioni, e impararono le opere d’esse:

men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,

e servirono ai loro idoli, i quali divennero per essi un laccio;

og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,

e sacrificarono i loro figliuoli e le loro figliuole ai demoni,

og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.

e sparsero il sangue innocente, il sangue dei loro figliuoli e delle loro figliuole, che sacrificarono agl’idoli di Canaan; e il paese fu profanato dal sangue versato.

og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.

Essi si contaminarono con le loro opere, e si prostituirono coi loro atti.

De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.

Onde l’ira dell’Eterno si accese contro il suo popolo, ed egli ebbe in abominio la sua eredità.

Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

E li dette nelle mani delle nazioni, e quelli che li odiavano li signoreggiarono.

Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,

E i loro nemici li oppressero, e furono umiliati sotto la loro mano.

og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

Molte volte li liberò, ma essi si ribellavano, seguendo i loro propri voleri, e si rovinavano per la loro iniquità.

Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

Tuttavia, volse a loro lo sguardo quando furono in distretta, quando udì il loro grido;

Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

e si ricordò per loro del suo patto, e si pentì secondo la moltitudine delle sue benignità.

Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

Fece loro anche trovar compassione presso tutti quelli che li aveano menati in cattività.

og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

Salvaci, o Eterno, Iddio nostro, e raccoglici di fra le nazioni, affinché celebriamo il tuo santo nome, e mettiamo la nostra gloria nel lodarti.

Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

Benedetto sia l’Eterno, l’Iddio d’Israele, d’eternità in eternità! E tutto il popolo dica: Amen! Alleluia.

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!