Psalms 107

Celebrate l’Eterno, perch’egli è buono, perché la sua benignità dura in eterno!

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Così dicano i riscattati dall’Eterno, ch’egli ha riscattati dalla mano dell’avversario

Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

e raccolti da tutti i paesi, dal levante e dal ponente, dal settentrione e dal mezzogiorno.

og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

Essi andavano errando nel deserto per vie desolate; non trovavano città da abitare.

De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

Affamati e assetati, l’anima veniva meno in loro.

De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

Allora gridarono all’Eterno nella loro distretta, ed ei li trasse fuori dalle loro angosce.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

Li condusse per la diritta via perché giungessero a una città da abitare.

og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Poich’egli ha saziato l’anima assetata, ed ha ricolmato di beni l’anima affamata.

for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

Altri dimoravano in tenebre e in ombra di morte, prigionieri nell’afflizione e nei ferri,

De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

perché s’erano ribellati alle parole di Dio e aveano sprezzato il consiglio dell’Altissimo;

fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

ond’egli abbatté il cuor loro con affanno; essi caddero, e non ci fu alcuno che li soccorresse.

Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

Allora gridarono all’Eterno nella loro distretta, e li salvò dalle loro angosce;

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

li trasse fuori dalle tenebre e dall’ombra di morte, e ruppe i loro legami.

Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Poich’egli ha rotte le porte di rame, e ha spezzato le sbarre di ferro.

for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

Degli stolti erano afflitti per la loro condotta ribelle e per le loro iniquità.

De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

L’anima loro abborriva ogni cibo, ed eran giunti fino alle porte della morte.

deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

Allora gridarono all’Eterno nella loro distretta, e li salvò dalle loro angosce.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Mandò la sua parola e li guarì, e li scampò dalla fossa.

Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Offrano sacrifizi di lode, e raccontino le sue opere con giubilo!

og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

Ecco quelli che scendon nel mare su navi, che trafficano sulle grandi acque;

De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

essi veggono le opere dell’Eterno e le sue maraviglie nell’abisso.

de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

Poich’egli comanda e fa levare il vento di tempesta, che solleva le onde del mare.

Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

Salgono al cielo, scendono negli abissi; l’anima loro si strugge per l’angoscia.

De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

Traballano e barcollano come un ubriaco, e tutta la loro saviezza vien meno.

De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

Ma, gridando essi all’Eterno nella loro distretta, egli li trae fuori dalle loro angosce.

Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

Egli muta la tempesta in quiete, e le onde si calmano.

Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

Essi si rallegrano perché si sono calmate, ed ei li conduce al porto da loro desiderato.

Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

Lo esaltino nell’assemblea del popolo, e lo lodino nel consiglio degli anziani!

og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

Egli cambia i fiumi in deserto, e le fonti dell’acqua in luogo arido;

Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

la terra fertile in pianura di sale, per la malvagità de’ suoi abitanti.

et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

Egli cambia il deserto in uno stagno, e la terra arida in fonti d’acqua.

Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

Egli fa quivi abitar gli affamati ed essi fondano una città da abitare.

Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

Vi seminano campi e vi piantano vigne, e ne raccolgono frutti abbondanti.

Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

Egli li benedice talché moltiplicano grandemente, ed egli non lascia scemare il loro bestiame.

Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

Ma poi sono ridotti a pochi, umiliati per l’oppressione, per l’avversità e gli affanni.

Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

Egli spande lo sprezzo sui principi, e li fa errare per deserti senza via;

Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

ma innalza il povero traendolo dall’afflizione, e fa moltiplicar le famiglie a guisa di gregge.

han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

Gli uomini retti lo vedono e si rallegrano, ed ogni iniquità ha la bocca chiusa.

De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

Chi è savio osservi queste cose, e consideri la benignità dell’Eterno.

Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!