Psalms 73

Псалом Асафів. Поправді Бог добрий ізраїлеві, Бог для щиросердих!
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
А я, мало не послизнулися ноги мої, мало не посковзнулися стопи мої,
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
бо лихим я завидував, бачивши спокій безбожних,
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
бо не мають страждання до смерти своєї, і здорове їхнє тіло,
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
на людській роботі нема їх, і разом із іншими людьми не зазнають вони вдарів.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Тому то пиха їхню шию оздоблює, зодягає їх шата насилля,
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
вилазять їм очі від жиру, бажання їхнього серця збулися,
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
сміються й злосливо говорять про утиск, говорять бундючно:
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
свої уста до неба підносять, а їхній язик по землі походжає!...
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Тому то туди Його люди звертаються, і щедро беруть собі воду
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
та й кажуть: Хіба Бог те знає, і чи має Всевишній відомість,
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
як он ті безбожні й безпечні на світі збільшили багатство своє?
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Направду, надармо очистив я серце своє, і в невинності вимив руки свої,
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
і ввесь день я побитий, і щоранку покараний...
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
Коли б я сказав: Буду так говорить, як вони, то спроневірився б я поколінню синів Твоїх.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
і роздумував я, щоб пізнати оте, та трудне воно в очах моїх,
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
аж прийшов я в Божу святиню, і кінець їхній побачив:
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
направду, Ти їх на слизькому поставив, на спустошення кинув Ти їх!
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Як вони в одній хвилі спустошені, згинули, пощезали від страхів!
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Немов сном по обудженні, Господи, образом їхнім погордиш, мов сном по обудженні!
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Бо болить моє серце, і в нутрі моїм коле,
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
а я немов бидло й не знаю, я перед Тобою худобою став!...
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
Та я завжди з Тобою, Ти держиш мене за правицю,
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Ти Своєю порадою водиш мене, і потому до слави Ти візьмеш мене!
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Хто є мені на небесах, окрім Тебе? А я при Тобі на землі не бажаю нічого!
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Гине тіло моє й моє серце, та Бог скеля серця мого й моя доля навіки,
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
бо погинуть ось ті, хто бокує від Тебе, понищиш Ти кожного, хто відступить від Тебе!
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
А я, близькість Бога для мене добро, на Владику, на Господа свою певність складаю, щоб звіщати про всі Твої чини!
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.