Psalms 107

[] RAB’be şükredin, çünkü O iyidir, Sevgisi sonsuzdur.

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Böyle desin RAB’bin kurtardıkları, Düşman pençesinden özgür kıldıkları,

Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

Doğudan, batıdan, kuzeyden, güneyden, Bütün ülkelerden topladıkları.

og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

Issız çöllerde dolaştılar, Yerleşecekleri kente giden bir yol bulamadılar.

De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

Aç, susuz, Sefil oldular.

De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

O zaman sıkıntı içinde RAB’be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

Yerleşecekleri bir kente varıncaya dek, Onlara doğru yolda öncülük etti.

og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

Şükretsinler RAB’be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için.

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Çünkü O susamış canın susuzluğunu giderir, Aç canı iyiliklerle doyurur.

for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

Zincire vurulmuş, acıyla kıvranan tutsaklar, Karanlıkta, zifiri karanlıkta oturmuştu.

De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

Çünkü Tanrı’nın buyruklarına karşı çıkmışlardı, Küçümsemişlerdi Yüceler Yücesi’nin öğüdünü.

fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

Ağır işlerle hayatı onlara zehir etti, Çöktüler, yardım eden olmadı.

Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

O zaman sıkıntı içinde RAB’be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden;

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Çıkardı karanlıktan, zifiri karanlıktan, Kopardı zincirlerini.

Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

Şükretsinler RAB’be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Çünkü tunç kapıları kırdı, Demir kapı kollarını parçaladı O.

for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

Cezalarını buldu aptallar, Suçları, isyanları yüzünden.

De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

İğrenir olmuşlardı bütün yemeklerden, Ölümün kapılarına yaklaşmışlardı.

deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

O zaman sıkıntı içinde RAB’be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Sözünü gönderip iyileştirdi onları, Kurtardı ölüm çukurundan.

Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

Şükretsinler RAB’be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Şükran kurbanları sunsunlar Ve sevinç çığlıklarıyla duyursunlar O’nun yaptıklarını!

og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

Gemilerle denize açılanlar, Okyanuslarda iş yapanlar,

De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

RAB’bin işlerini, Derinliklerde yaptığı harikaları gördüler.

de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

Çünkü O buyurunca şiddetli bir fırtına koptu, Dalgalar şaha kalktı.

Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

Göklere yükselip diplere indi gemiler, Sıkıntıdan canları burunlarına geldi gemicilerin,

De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

Sarhoş gibi sallanıp sendelediler, Ustalıkları işe yaramadı.

De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

O zaman sıkıntı içinde RAB’be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden.

Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

Fırtınayı limanlığa çevirdi, Yatıştı dalgalar;

Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

Rahatlayınca sevindiler, Diledikleri limana götürdü RAB onları.

Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

Şükretsinler RAB’be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

Yüceltsinler O’nu halk topluluğunda, Övgüler sunsunlar ileri gelenlerin toplantısında.

og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

Irmakları çöle çevirir, Pınarları kurak toprağa,

Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

Verimli toprağı çorak alana, Orada yaşayanların kötülüğü yüzünden.

et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

Çölü su birikintisine çevirir, Kuru toprağı pınara.

Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

Açları yerleştirir oraya; Oturacak bir kent kursunlar,

Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

Tarlalar ekip bağlar diksinler, Bol ürün alsınlar diye.

Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

RAB’bin kutsamasıyla, Çoğaldılar alabildiğine, Eksiltmedi hayvanlarını.

Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

Sonra azaldılar, alçaldılar, Baskı, sıkıntı ve acı yüzünden.

Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

[] RAB rezalet saçtı soylular üzerine, Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırdı onları.

Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

Ama yoksulu sefaletten kurtardı, Davar sürüsü gibi çoğalttı ailelerini.

han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

Doğru insanlar görüp sevinecek, Kötülerse ağzını kapayacak.

De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

Aklı olan bunları göz önünde tutsun, RAB’bin sevgisini dikkate alsın.

Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!