Psalms 108

Kararlıyım, ey Tanrı, Bütün varlığımla sana ezgiler, ilahiler söyleyeceğim!

En sang, en salme av David.

Uyan, ey lir, ey çenk, Seheri ben uyandırayım!

Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.

Halkların arasında sana şükürler sunayım, ya RAB, Ulusların arasında seni ilahilerle öveyim.

Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

Çünkü sevgin göklere erişir, Sadakatin gökyüzüne ulaşır.

Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

Yüceliğini göster göklerin üstünde, ey Tanrı, Görkemin bütün yeryüzünü kaplasın!

For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

Kurtar bizi sağ elinle, yardım et, Sevdiklerin özgürlüğe kavuşsun diye!

Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

Tanrı şöyle konuştu kutsal yerinde: “Şekem’i sevinçle bölüştürecek, Sukkot Vadisi’ni ölçeceğim.

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

Gilat benimdir, Manaşşe de benim, Efrayim miğferim, Yahuda asam.

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

Moav yıkanma leğenim, Edom’un üzerine çarığımı fırlatacağım, Filist’e zaferle haykıracağım.”

Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Kim beni surlu kente götürecek? Kim bana Edom’a kadar yol gösterecek?

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

Ey Tanrı, sen bizi reddetmedin mi? Ordularımıza öncülük etmiyor musun artık?

Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

Yardım et bize düşmana karşı, Çünkü boştur insan yardımı.

Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

Tanrı’yla zafer kazanırız, O çiğner düşmanlarımızı.

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.