1. Home
  2. Pair
  3. PorAR
  4. Norsk
  5. Ps.109

Psalms 109

109:1
Ó Deus do meu louvor, não te cales;
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
109:2
pois a boca do ímpio e a boca fraudulenta se abrem contra mim; falam contra mim com uma língua mentirosa.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
109:3
Eles me cercam com palavras de ódio, e pelejam contra mim sem causa.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
109:4
Em paga do meu amor são meus adversários; mas eu me dedico à oração.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
109:5
Retribuem-me o mal pelo bem, e o ódio pelo amor.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
109:6
Põe sobre ele um ímpio, e esteja à sua direita um acusador.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
109:7
Quando ele for julgado, saia condenado; e em pecado se lhe torne a sua oração!
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
109:8
Sejam poucos os seus dias, e outro tome o seu ofício!
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
109:9
Fiquem órfãos os seus filhos, e viúva a sua mulher!
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
109:10
Andem errantes os seus filhos, e mendiguem; esmolem longe das suas habitações assoladas.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
109:11
O credor lance mão de tudo quanto ele tenha, e despojem-no os estranhos do fruto do seu trabalho!
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
109:12
Não haja ninguém que se compadeça dele, nem haja quem tenha pena dos seus órfãos!
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
109:13
Seja extirpada a sua posteridade; o seu nome seja apagado na geração seguinte!
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
109:14
Esteja na memória do Senhor a iniquidade de seus pais; e não se apague o pecado de sua mãe!
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
109:15
Antes estejam sempre perante o Senhor, para que ele faça desaparecer da terra a memória deles!
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
109:16
Porquanto não se lembrou de usar de benignidade; antes perseguiu o varão aflito e o necessitado, como também o quebrantado de coração, para o matar.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
109:17
Visto que amou a maldição, que ela lhe sobrevenha! Como não desejou a bênção, que ela se afaste dele!
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
109:18
Assim como se vestiu de maldição como dum vestido, assim penetre ela nas suas entranhas como água, e em seus ossos como azeite!
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
109:19
Seja para ele como o vestido com que ele se cobre, e como o cinto com que sempre anda cingido!
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
109:20
Seja este, da parte do Senhor, o galardão dos meus adversários, e dos que falam mal contra mim!
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
109:21
Mas tu, ó Deus, meu Senhor age em meu favor por amor do teu nome; pois que é boa a tua benignidade, livra-me;
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
109:22
pois sou pobre e necessitado, e dentro de mim está ferido o meu coração.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
109:23
Eis que me vou como a sombra que declina; sou arrebatado como o gafanhoto.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
109:24
Os meus joelhos estão enfraquecidos pelo jejum, e a minha carne perde a sua gordura.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
109:25
Eu sou para eles objeto de opróbrio; ao me verem, meneiam a cabeça.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
109:26
Ajuda-me, Senhor, Deus meu; salva-me segundo a tua benignidade.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
109:27
Saibam que nisto está a tua mão, e que tu, Senhor, o fizeste.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
109:28
Amaldiçoem eles, mas abençoa tu; fiquem confundidos os meus adversários; mas alegre-se o teu servo!
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
109:29
Vistam-se de ignomínia os meus acusadores, e cubram-se da sua própria vergonha como dum manto!
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
109:30
Muitas graças darei ao Senhor com a minha boca;
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
109:31
Pois ele se coloca à direita do poder, para o salvar dos que o condenam.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

© bibleglot.com