Psalms 73

En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
quia aemulatus sum contra iniquos pacem impiorum videns
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
quod non recogitaverint de morte sua et firma sint vestibula eorum
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
in labore hominum non sunt et cum hominibus non flagellabuntur
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
ideo nutriti sunt ad superbiam circumdederunt iniquitatem sibi
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
processerunt a pinguidine oculi eorum transierunt cogitationes cordis
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
inriserunt et locuti sunt in malitia calumniam de excelso loquentes
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
posuerunt in caelo os suum et lingua eorum deambulavit in terra
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
propterea convertetur populus eius hic et quis plenus invenietur in eis
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
et dixerunt quomodo novit Deus et si est scientia in Excelso
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
ecce isti impii et abundantes in saeculo multiplicaverunt divitias
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
ergone frustra mundavi cor meum et lavi in innocentia manus meas
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
et fui flagellatus tota die et increpatio mea in matutinis
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
dixi si narravero sic ecce generationem filiorum tuorum reliqui
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
et cogitavi ut intellegerem istud labor est in oculis meis
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
donec veniam ad sanctuaria Dei intellegam in novissimo eorum
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
verumtamen in lubrico posuisti eos deiecisti eos ad interitum
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
quomodo vastati sunt subito defecerunt consumpti sunt quasi non sint
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
quasi somnium evigilantis Domine in civitate tua imaginem eorum ad nihilum rediges
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
quia contractum est cor meum et lumbi mei velut ignis fumigans
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
et ego insipiens et nescius
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
quasi iumentum factus sum apud te et eram semper tecum
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
et tenebas manum dexteram meam in consilium tuum deduces me et postea in gloria suscipies me
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
quid mihi est in caelo et tecum nolui in terra
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
consumpta est caro mea et cor meum robur cordis mei et pars mea Deus in aeternum
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
quia ecce qui elongant se a te peribunt perdidisti omnem fornicantem a te
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
mihi autem adpropinquare Deo bonum est posui in Domino Deo spem meam ut narrem omnes adnuntiationes tuas
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
eruditionis Asaph ut quid Deus reppulisti in finem fumavit furor tuus in gregem pascuae tuae
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
recordare congregationis tuae quam possedisti ab initio et redemisti virgam hereditatis tuae montis Sion in quo habitasti