Psalms 74

En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
sublimitas pedum tuorum dissipata est usque ad finem omnia mala egit inimicus in sanctuario
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
fremuerunt hostes tui in medio pacti tui posuerunt signa sua in tropeum
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
manifesta in introitu desuper in saltu lignorum secures
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
et nunc scalpturas eius pariter bipinne et dolatoriis deraserunt
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
miserunt ignem in sanctuarium tuum in terram contaminaverunt habitaculum nominis tui
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
dixerunt in cordibus suis posteri eorum simul incenderunt omnes sollemnitates Dei in terra
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
signa nostra non vidimus non est ultra propheta et non est nobiscum qui sciat usquequo
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
usquequo Deus exprobrabit adversarius blasphemabit inimicus nomen tuum in finem
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
quare convertis manum tuam et dexteram tuam ad medium sinum tuum consume
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Deus autem rex meus ab initio operatur salutes in medio terrae
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
tu dissipasti in fortitudine tua mare contrivisti capita draconum in aquis
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
tu confregisti capita Leviathan dedisti eum in escam populo Aethiopum
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
tu disrupisti fontem et torrentem tu exsiccasti flumina fortia
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
tua est dies et tua est nox tu ordinasti luminaria et solem
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
tu statuisti omnes terminos terrae aestatem et hiemem tu plasmasti
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
memento huius inimicus exprobravit Domino et populus insipiens blasphemavit nomen tuum
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
ne tradas bestiis animam eruditam lege tua vitae pauperum tuorum ne obliviscaris in perpetuum
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
respice ad pactum quia repletae sunt tenebris terrae habitationes iniquae subrutae
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
ne revertatur confractus et confusus egenus et pauper laudabunt nomen tuum
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
surge Deus iudica causam tuam memento obprobrii tui ab insipiente tota die
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
ne obliviscaris vocis hostium tuorum sonitus adversariorum tuorum ascendit iugiter
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
victori ut non disperdas psalmus Asaph cantici confitebimur tibi Deus confitebimur et iuxta nomen tuum narrabunt mirabilia tua
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
cum accepero tempus ego iustitias iudicabo