Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

Io avevo stretto un patto con gli occhi miei; come dunque avrei fissati gli sguardi sopra una vergine?

Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

Che parte mi avrebbe assegnata Iddio dall’alto e quale eredità m’avrebbe data l’Onnipotente dai luoghi eccelsi?

Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

La sventura non è ella per il perverso e le sciagure per quelli che fanno il male?

Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

Iddio non vede egli le mie vie? non conta tutti i miei passi?

Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

Se ho camminato insieme alla menzogna, se il piede mio s’è affrettato dietro alla frode

- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

(Iddio mi pesi con bilancia giusta e riconoscerà la mia integrità)

dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

se i miei passi sono usciti dalla retta via, se il mio cuore è ito dietro ai miei occhi, se qualche sozzura mi s’è attaccata alle mani,

gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

ch’io semini e un altro mangi, e quel ch’è cresciuto nei miei campi sia sradicato!

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

Se il mio cuore s’è lasciato sedurre per amor d’una donna, se ho spiato la porta del mio prossimo,

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

che mia moglie giri la macina ad un altro, e che altri abusino di lei!

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

Poiché quella è una scelleratezza, un misfatto punito dai giudici,

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

un fuoco che consuma fino a perdizione, e che avrebbe distrutto fin dalle radici ogni mia fortuna.

Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

Se ho disconosciuto il diritto del mio servo e della mia serva, quand’eran meco in lite,

Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

che farei quando Iddio si levasse per giudicarmi, e che risponderei quando mi esaminasse?

Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

Chi fece me nel seno di mia madre non fece anche lui? non ci ha formati nel seno materno uno stesso Iddio?

Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

Se ho rifiutato ai poveri quel che desideravano, se ho fatto languire gli occhi della vedova,

Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

se ho mangiato da solo il mio pezzo di pane senza che l’orfano ne mangiasse la sua parte,

Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

io che fin da giovane l’ho allevato come un padre, io che fin dal seno di mia madre sono stato guida alla vedova,

Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

se ho visto uno perire per mancanza di vesti o il povero senza una coperta,

Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

se non m’hanno benedetto i suoi fianchi, ed egli non s’è riscaldato colla lana dei miei agnelli,

Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

se ho levato la mano contro l’orfano perché mi sapevo sostenuto alla porta…

Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

che la mia spalla si stacchi dalla sua giuntura, il mio braccio si spezzi e cada!

For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

E invero mi spaventava il castigo di Dio, ed ero trattenuto dalla maestà di lui.

Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

Se ho riposto la mia fiducia nell’oro, se all’oro fino ho detto: "Tu sei la mia speranza",

Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

se mi son rallegrato che le mie ricchezze fosser grandi e la mia mano avesse molto accumulato,

Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

se, contemplando il sole che raggiava e la luna che procedeva lucente nel suo corso,

blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

il mio cuore, in segreto, s’è lasciato sedurre e la mia bocca ha posato un bacio sulla mano

Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

(misfatto anche questo punito dai giudici ché avrei difatti rinnegato l’Iddio ch’è di sopra),

Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

se mi son rallegrato della sciagura del mio nemico ed ho esultato quando gli ha incolto sventura

Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

(io, che non ho permesso alle mie labbra di peccare chiedendo la sua morte con imprecazione),

Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

se la gente della mia tenda non ha detto: "Chi è che non si sia saziato della carne delle sue bestie?"

Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

(lo straniero non passava la notte fuori; le mie porte erano aperte al viandante),

Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

se, come fan gli uomini, ho coperto i miei falli celando nel petto la mia iniquità,

fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

perché avevo paura della folla e dello sprezzo delle famiglie al punto da starmene queto e non uscir di casa…

Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

Oh, avessi pure chi m’ascoltasse!… ecco qua la mia firma! l’Onnipotente mi risponda! Scriva l’avversario mio la sua querela,

Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

ed io la porterò attaccata alla mia spalla, me la cingerò come un diadema!

jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

Gli renderò conto di tutt’i miei passi, a lui m’appresserò come un principe!

Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

Se la mia terra mi grida contro, se tutti i suoi solchi piangono,

dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

se ne ho mangiato il frutto senza pagarla, se ho fatto sospirare chi la coltivava,

gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

che invece di grano mi nascano spine, invece d’orzo mi crescano zizzanie!" Qui finiscono i discorsi di Giobbe.