Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
با چشمان خود پیمان بستم که به هیچ دختری با نظر شهوت نگاه نکنم.
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
چون می‌دانم که خدای قادر مطلق چه بلایی بر سر چنین افرادی می‌آورد.
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
او بر سر مردم شریر و بدکار از آسمان بلا و مصیبت نازل می‌کند.
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
او هر کاری که می‌کنم و هر قدمی که برمی‌دارم، می‌بیند.
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
من هرگز به راه غلط نرفته‌ام و کسی را فریب نداده‌ام.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
می‌خواهم خدا خودش مرا با ترازوی عدالت بسنجد تا بی‌گناهی من ثابت شود.
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
اگر از راه راست منحرف شده باشم، یا دلم دنبال آنچه که چشمم خواسته است، رفته باشد و یا دستم به گناه آلوده شده باشد،
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
آن وقت چیزی را که کاشته‌ام، دیگران بخورند و همهٔ محصولات من از ریشه کنده شوند.
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
اگر دلم فریفتهٔ زن مرد دیگری شده باشد، یا در کمین زن همسایه باشم،
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
پس زن من هم، کنیز مرد دیگری شود. دیگران با او همبستر شوند.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
زیرا این کار جنایت است و عامل آن سزاوار مجازات می‌باشد
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
و مثل آتشِ سوزانِ دنیای مردگان می‌تواند همه‌چیز مرا از بین ببرد و محصول مرا ریشه‌کن سازد.
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
اگر شکایت کنیز و غلام خود را علیه خود نشنیده و با آنها از روی انصاف رفتار نکرده باشم،
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
چطور می‌توانم با خدا روبه‌رو شوم و وقتی‌که از من بازخواست کند، چه جوابی می‌توانم به او بدهم.
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
زیرا همان خدایی که مرا آفریده، کنیز و غلام مرا هم خلق کرده است.
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
از کمک به مردم مسکین خودداری نکرده‌ام، بیوه زنی را در حال بیچارگی ترک نکرده‌ام،
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
نان خود را به تنهایی نخورده‌ام و آن را همیشه با یتیمان گرسنه قسمت کرده
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
و در سراسر عمر خود برای آنها مثل پدری غمخوار بودم و از کودکی، راهنمای بیوه‌زنان بوده‌ام.
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
اگر می‌دیدم که کسی لباس ندارد و از سرما در خطر است و یا شخص مسکینی برهنه به سر می‌برد،
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
از پشم گوسفندانم لباس می‌دوختم و به او می‌دادم تا از سردی هوا در امان بوده، از صمیم دل برای من دعا کند و من برکت ببینم.
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
اگر به‌خاطر اینکه در دادگاه نفوذ دارم، حق یتیمی را پایمال کرده باشم،
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
بازوی من از شانه قطع شود و دستم بشکند.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
چون من از مجازات و عظمت خدا می‌ترسیدم هرگز جرأت نمی‌کردم که به چنین کاری دست بزنم.
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
به طلا و نقره اعتماد و اتّکا نداشته‌ام
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
و ثروت زیاد مایهٔ خوشی من نبوده است.
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
به آفتاب تابان و مهتاب درخشان دل نبسته‌ام.
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
آنها را نپرستیده و از دور نبوسیده‌ام.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
زیرا این کار هم گناه است و اگر آن کار را می‌کردم، مستوجب مجازات می‌بودم، چون با این کار، خدای متعال را منکر می‌شدم.
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
هرگز از مصیبت دشمنان شاد نشده‌ام و از بلایی که بر سرشان آمده است، خوشحال نبوده‌ام.
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
زبان خود را از گناه بازداشته و برای آنها دعای بد نکرده‌ام.
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
آنهایی که برای من کار می‌کنند هرگز گرسنه نبوده‌اند.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
هیچ غریبه‌ای را نگذاشته‌ام که شب در کوچه بخوابد، بلکه درِ خانهٔ من، همیشه به روی مسافران باز بوده است.
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
هیچ‌گاه مثل دیگران سعی نکرده‌ام که از ترسِ سرزنش مردم، گناهان خود را پنهان کنم و خاموش در خانه مانده و بیرون نروم.
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
هیچ‌گاه مثل دیگران سعی نکرده‌ام که از ترسِ سرزنش مردم، گناهان خود را پنهان کنم و خاموش در خانه مانده و بیرون نروم.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
آیا کسی هست که به سخنان من گوش بدهد؟ من قسم می‌خورم که حقیقت را می‌گویم. بگذارید قادر مطلق جواب مرا بگوید، و اتّهاماتی را که علیه من وارد کرده‌اند، نشان بدهد.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
من آنها را به گردن می‌گیرم و تاج سر خود می‌سازم.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
همهٔ کارهایی را که کرده‌ام، برای او بیان می‌کنم و با سرفرازی در حضور او می‌ایستم.
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
اگر زمینی را که در آن کشت می‌کنم از مالک اصلی‌اش بزور گرفته باشم،
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
و از محصول آن بدون قیمت خورده و باعث قتل مالک آن شده باشم،
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
در آن زمین به عوض گندم، خار و به جای جو، علف هرزه بروید. سخنان ایّوب پایان گرفت.