Psalms 73

En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
Psalam. Asafov Kako je dobar Bog čestitima, Bog onima koji su čista srca!
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
A meni umalo noge ne posrnuše, zamalo koraci ne okliznuše,
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
jer zločincima zavidjeh motreći sreću grešnika.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
Nikakvu patnju ne snose, pretilo je tijelo njihovo.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Ne žive u mukama smrtnika, ljudske ih nevolje ne biju.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Stoga je oholost ogrlica vratu njihovu, a nasilje haljina koja ih pokriva.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Iz pretila srca izlazi opakost njihova, srca im se prelijevaju ispraznim tlapnjama.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
Podsmjehuju se i zlobno govore, nasiljem prijete odozgo.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Ustima na nebo nasrću, a jezik se njihov obara na zemlju.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Zato moj narod za njima leti i srče obilne vode
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
pa veli: "Kako da dozna Bog? Spoznaje li Svevišnji?"
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Eto, takvi su grešnici: uvijek spokojni, bogatstvo zgrću.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Jesam li, dakle, samo ja uzalud čuvao srce čisto i u nedužnosti prao ruke
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
kad sam primao udarce svaki dan i kaznu jutro za jutrom?
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Da sam kazao: "Govorit ću kao i oni", izdao bih rod sinova tvojih.
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Promišljah tada da bih spoznao: al' mi se učini mučno u očima mojim
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
sve dok ne nađoh ulaz u Božje svetinje pa prozreh kakav im je svršetak.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Zaista, na klizavu stazu ti ih postavljaš, u propast ih obaraš.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Kako učas propadoše, nestaše, užas ih izjede!
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Kao što čovjek prezire san kad se probudi, tako ćeš, Gospode, prezreti lik im kada ustaneš.
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Kad mi duša bijaše ojađena, a bubrezi probodeni,
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
bezumnik bijah bez razbora, k'o živinče pred tobom.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Al' ću odsad uvijek biti s tobom, jer ti prihvati desnicu moju:
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
vodit ćeš me po naumu svojem da me zatim uzmeš u slavu svoju.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Koga ja imam u nebu osim tebe? Kad sam s tobom, ne veselim se zemlji.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Malaksalo mi tijelo i srce: okrilje srca moga, i baštino moja, o Bože, dovijeka!
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
Doista, propast će oni koji se udaljuju od tebe, istrebljuješ svakog tko ti se iznevjeri.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
A meni je milina biti u Božjoj blizini, imati sklonište svoje u Jahvi. Pripovijedat ću sva tvoja djela na vratima Kćeri sionske.