Psalms 107

Whakawhetai ki a Ihowa, he pai hoki ia: he pumau tonu hoki tana mahi tohu.

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Kia pena ano te korero a te hunga i hokona e Ihowa, i hokona nei e ia i roto i te ringa o te hoariri;

Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

I kohikohia nei i nga whenua, i te rawhiti, i te uru, i te raki, i te tonga.

og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

I haereere ratou i te koraha i te wahi mokemoke, te kitea tetahi pa hei nohoanga.

De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

I matekai ratou, i matewai: hemo noa to ratou wairua i roto i a ratou.

De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

Na ka tangi ratou ki a Ihowa i to ratou pouri: a whakaorangia ana ratou e ia i o ratou mate.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

A arahina ana e ia ra te ara tika; kia haere ai ki te pa hei nohoanga.

og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

Aue! me i whakapaingia e te tangata a Ihowa mo tona atawhai, mo ana mahi whakamiharo ki nga tama a te tangata!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

E whakamakonatia ana hoki e ia te wairua hiahia: ko te wairua hiakai, whakakiia ana e ia ki te pai.

for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

Ko te hunga i noho i te pouri, i te atarangi o te mate: he mea here ki te mamae, ki te rino;

De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

Mo ratou i tutu ki nga kupu a te Atua, i whakahawea ki te whakaaro o te Runga Rawa;

fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

Koia i pehia iho ai e ia o ratou ngakau ki te mahi: hinga iho ratou, kahore hoki he kaiawhina.

Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

Na ka tangi ratou ki a Ihowa i to ratou pouri; a ka whakaorangia ratou e ia i o ratou mate.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Whakaputaina mai ana ratou e ia i te pouri, i te atarangi o te mate; motumotuhia ana o ratou here.

Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

Aue! me i whakapaingia e te tangata a Ihowa mo tona atawhai, mo ana mahi whakamiharo ki nga tama a te tangata!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Kua tukitukia hoki e ia nga tatau parahi: kua tapahia e ia nga tutaki rino, motu rawa.

for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

Ko nga kuware, na a ratou mahi tutu, na o ratou kino, i pakia ai ratou.

De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

Ka wetiweti to ratou wairua ki nga kai katoa; a ka whakatata ratou ki nga kuwaha o te mate.

deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

Na ka tangi ki a Ihowa i to ratou pouri, a ka whakaorangia ratou e ia i o ratou mate.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Tukua mai ana e ia tana kupu, a rongoatia ana ratou: a whakaputaina ana ratou i o ratou ngaromanga.

Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

Aue! me i whakapaingia e te tangata a Ihowa mo tona atawhai, mo ana mahi whakamiharo ki nga tama a te tangata!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Kia tukua ano e ratou te whakahere, ara te whakamoemiti; kia whakapuaki i ana mahi i runga i te hari.

og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

Ko te hunga e haere ana ki raro, ki te moana, i runga kaipuke, a e whai mahi ana i nga wai nunui,

De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

Ko ratou e kite i nga mahi a Ihowa, i ana mahi whakamiharo i te rire.

de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

Puta kau tana kupu, kua maranga te tupuhi, mana e whakatutu ona ngaru.

Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

Ka kake ratou ki runga ki te rangi, ka heke ano ki raro ki te rire: ngohe noa o ratou wairua i te pawera.

De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

Ka tiu ratou, ka hurorirori ano he tangata e haurangi ana; a kahore he mahara i toe.

De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

Heoi ka tangi ki a Ihowa i to ratou hemanawa: a whakaorangia ana ratou i o ratou mate.

Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

Meinga ana e ia te tupuhi kia marino, ona ngaru kia mariri.

Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

Na ka koa ratou, no te mea ka marie: a ka kawea ratou e ia ki te tauranga i hiahia ai ratou.

Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

Aue! me i whakapaingia e te tangata a Ihowa mo tona atawhai, mo ana mahi whakamiharo ki nga tama a te tangata!

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

Kia whakanui hoki ratou i a ia i roto i te whakaminenga o te iwi; kia whakamoemiti ki a ia i roto i te nohoanga kaumatua.

og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

Ko ia hei mea i nga awa hei koraha, i nga puputanga wai hei oneone maroke;

Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

I te whenua whai hua, kia titohea, mo te hara o te hunga e noho ana i reira.

et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

Ko ia hei mea i te koraha hei harotoroto wai, i te whenua maroke hei puputanga wai.

Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

A whakanohoia iho e ia te hunga matekai ki reira, hanga ai i tetahi pa hei nohoanga;

Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

Hei rui mara, hei whakato mara waina, e tupu ai, e maha ai nga hua.

Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

Ko ia ano hei manaaki i a ratou, no ka nui rawa; kahore hoki e tukua kia torutoru haere a ratou kararehe.

Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

Na kua iti haere ano ratou, kua piko i te tukino, i te he, i te pouri.

Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

E ringihia ana e ia te whakahawea ki runga ki nga rangatira: e meinga ana kia hehe i te ururua, i te wahi kahore nei he ara;

Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

Otira kei te whakateitei ia i te rawakore ki runga i te mamae, kei te mea i ona hapu kia rite ki te kahui hipi.

han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

Ka kite nga tangata tika, a ka hari; ko nga he katoa hoki, kipia ake te mangai.

De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

Ko te tangata whakaaro nui ka mahara ki enei mea, a ka mohio ratou ki te aroha o Ihowa.

Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!