1. Home
  2. Pair
  3. RomCor
  4. Norsk
  5. Ps.109

Psalms 109

109:1
(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David.) Dumnezeul laudei mele, nu tăcea!
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
109:2
Căci protivnicii au deschis împotriva mea o gură rea şi înşelătoare, îmi vorbesc cu o limbă mincinoasă,
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
109:3
mă înconjoară cu cuvîntări pline de ură, şi se războiesc cu mine fără temei.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
109:4
Pe cînd eu îi iubesc, ei îmi sînt protivnici; dar eu alerg la rugăciune.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
109:5
Ei îmi întorc rău pentru bine, şi ură pentru dragostea mea.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
109:6
Pe vrăjmaşul meu pune -l supt stăpînirea unui om rău, şi un pîrîş să stea la dreapta lui!
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
109:7
Cînd va fi judecat, să fie găsit vinovat, şi rugăciunea lui să treacă drept un păcat!
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
109:8
Puţine să -i fie zilele la număr, şi slujba să i -o ia altul!
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
109:9
Să -i rămînă copiii orfani, şi nevastă-sa văduvă!
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
109:10
Copiii lui să umble fără niciun căpătîi şi să cerşească, să-şi caute pînea departe de locuinţa lor dărîmată!
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
109:11
Cel ce l -a împrumutat, să -i pună mîna pe tot ce are, şi străinii să -i jăfuiască rodul muncii lui!
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
109:12
Nimeni să nu mai ţină la el, şi nimeni să n'aibă milă de orfanii lui!
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
109:13
Urmaşii lui să fie nimiciţi, şi să li se stîngă numele în neamul următor!
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
109:14
Nelegiuirea părinţilor săi să rămînă ca aducere aminte înaintea Domnului, şi să nu se şteargă păcatul mamei lui!
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
109:15
Domnul să -i aibă totdeauna înaintea ochilor, ca să le şteargă pomenirea de pe pămînt,
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
109:16
pentrucă nu şi -a adus aminte să facă îndurare, pentrucă a prigonit pe cel nenorocit şi pe cel lipsit, pînă acolo încît să omoare pe omul cu inima zdrobită!
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
109:17
Îi plăcea blestemul: să cadă asupra lui! Nu -i plăcea binecuvîntarea: să se depărteze de el!
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
109:18
Se îmbracă cu blestemul cum se îmbracă cu haina lui, îi pătrunde ca apa înlăuntrul lui, ca untdelemnul în oase!
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
109:19
Deaceea, să -i slujească de veşmînt ca să se acopere, de încingătoare cu care să fie totdeauna încins!
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
109:20
Aceasta să fie, din partea Domnului, plata vrăjmaşilor mei, şi a celor ce vorbesc cu răutate de mine!
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
109:21
Iar Tu, Doamne, Dumnezeule, lucrează pentru mine din pricina Numelui Tău, căci mare este bunătatea ta; izbăveşte-mă!
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
109:22
Sînt nenorocit şi lipsit, şi îmi e rănită inima înlăuntrul meu.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
109:23
Pier ca umbra gata să treacă, sînt izgonit ca o lăcustă.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
109:24
Mi-au slăbit genunchii de post, şi mi s'a sleit trupul de slăbiciune.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
109:25
Am ajuns de ocară lor; cînd mă privesc ei, dau din cap.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
109:26
Ajută-mi, Doamne, Dumnezeul meu! Scapă-mă prin bunătatea Ta!
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
109:27
Şi să ştie că mîna Ta, că Tu, Doamne, ai făcut lucrul acesta!
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
109:28
Măcar că ei blastămă, Tu binecuvintează; măcar că se ridică ei împotriva mea, vor fi înfruntaţi, iar robul Tău se va bucura.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
109:29
Protivnicii mei să se îmbrace cu ocara, să se acopere cu ruşinea lor cum se acopăr cu o manta!
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
109:30
Voi lăuda foarte mult cu gura mea pe Domnul, Îl voi mări în mijlocul mulţimii;
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
109:31
căci El stă la dreapta săracului, ca să -l izbăvească de cei ce -l osîndesc.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

© bibleglot.com