Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

Făcusem un legămînt cu ochii mei, şi nu mi-aş fi oprit privirile asupra unei fecioare.

Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

Dar ce soartă mi -a păstrat Dumnezeu de sus? Ce moştenire mi -a trimes Cel Atotputernic din ceruri?

Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

Peirea nu -i oare pentru cel rău, şi nenorocirea pentru cei ce fac fărădelege?

Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

N'a cunoscut Dumnezeu căile mele? Nu mi -a numărat El toţi paşii mei?

Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

Dacă am umblat cu minciuna, de mi -a alergat piciorul după înşelăciune:

- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

să mă cîntărească Dumnezeu în cumpăna celor fără prihană, şi-mi va vedea neprihănirea!

dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

De mi s'a abătut pasul depe calea cea dreaptă, de mi -a urmat inima ochii, de s'a lipit vreo întinăciune de mînile mele,

gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

atunci eu să samăn şi altul să secere, şi odraslele mele să fie desrădăcinate!

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

Dacă mi -a fost amăgită inima de vreo femeie, dacă am pîndit la uşa aproapelui meu,

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

atunci nevastă-mea să macine pentru altul, şi s'o necinstească alţii!

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

Căci aceasta ar fi fost o nelegiuire, o fărădelege vrednică să fie pedepsită de judecători,

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

un foc care mistuie pînă la nimicire, şi care mi-ar fi prăpădit toată bogăţia.

Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

De aş fi nesocotit dreptul slugii sau slujnicei mele, cînd se certau cu mine,

Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

ce aş putea să fac, cînd se ridică Dumnezeu? Ce aş putea răspunde cînd pedepseşte El?

Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

Cel ce m'a făcut pe mine în pîntecele mamei mele, nu l -a făcut şi pe el? Oare nu ne -a întocmit acelaş Dumnezeu în pîntecele mamei?

Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

Dacă n'am dat săracilor ce-mi cereau, dacă am făcut să se topească de plîns ochii văduvei,

Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

dacă mi-am mîncat singur pînea, fără ca orfanul să-şi fi avut şi el partea lui din ea,

Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

eu, care din tinereţă l-am crescut ca un tată, eu, care dela naştere am sprijinit pe văduvă;

Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

dacă am văzut pe cel nenorocit ducînd lipsă de haine, pe cel lipsit neavînd învălitoare,

Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

fără ca inima lui să mă fi binecuvîntat, fără să fi fost încălzit de lîna mieilor mei;

Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

dacă am ridicat mîna împotriva orfanului, pentrucă mă simţeam sprijinit de judecători;

Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

atunci, să mi se deslipească umărul dela încheietură, să-mi cadă braţul şi să se sfărîme!

For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

Căci mă temeam de pedeapsa lui Dumnezeu, şi nu puteam lucra astfel din pricina măreţiei Lui.

Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

Dacă mi-am pus încrederea în aur, dacă am zis aurului: ,Tu eşti nădejdea mea`;

Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

dacă m'am îngîmfat de mărimea averilor mele, de mulţimea bogăţiilor pe cari le dobîndisem;

Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

dacă am privit soarele cînd strălucea, luna cînd înainta măreaţă,

blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

şi dacă mi s'a lăsat amăgită inima în taină, dacă le-am aruncat sărutări, ducîndu-mi mîna la gură:

Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

şi aceasta este tot o fărădelege care trebuie pedepsită de judecători, căci m'aş fi lepădat de Dumnezeul cel de sus!

Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

Dacă m'am bucurat de nenorocirea vrăjmaşului meu, dacă am sărit de bucurie cînd l -a atins nenorocirea,

Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

eu, care n'am dat voie limbii mele să păcătuiască, să -i ceară moartea cu blestem;

Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

dacă nu ziceau oamenii din cortul meu: ,Unde este cel ce nu s'a săturat din carnea lui?`

Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

Dacă petrecea străinul noaptea afară, dacă nu mi-aş fi deschis uşa să intre călătorul;

Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

dacă mi-am ascuns fărădelegile, ca oamenii, şi mi-am închis nelegiuirile în sîn,

fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

pentrucă mă temeam de mulţime, pentrucă mă temeam de dispreţul familiilor, ţinîndu-mă deoparte şi necutezînd să-mi trec pragul...

Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

Oh! de aş găsi pe cineva să m'asculte! Iată apărarea mea, iscălită de mine: să-mi răspundă Cel Atotputernic! Cine-mi va da plîngerea iscălită de protivnicul meu?

Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

Ca să -i port scrisoarea pe umăr, s'o leg de fruntea mea ca o cunună;

jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

să -i dau socoteală de toţi paşii mei, să mă apropii de el ca un domn.

Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

Dacă pămîntul meu strigă împotriva mea, şi dacă brazdele lui varsă lacrămi;

dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

dacă i-am mîncat roada fără s'o fi plătit, şi dacă am întristat sufletul vechilor lui stăpîni:

gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

atunci să crească spini din el în loc de grîu, şi neghină în loc de orz!`` Sfîrşitul cuvintelor lui Iov.