Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

Kua oti taku kawenata ki oku kanohi; kia whakaaroaro ahau hei aha ki te kotiro?

Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

He aha ta te Atua wahi e tuwha mai ai i runga? He aha ta te Kaha Rawa taonga tupu i te wahi tiketike?

Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

He teka ianei he whakangaromanga mo te tangata kino? he whiu mo nga kaimahi o te he?

Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

He teka ianei e kitea ana e ia oku ara, e taua ana e ia oku hikoinga katoa?

Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

Ki te mea i haere ahau i runga i te tekateka noa, a i hohoro toku waewae ki te tinihanga;

- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

Kia paunatia ahau i runga i te pauna tika, kia mohio ai te Atua ki toku tapatahi:

dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

Ki te mea i kotiti ke toku hikoinga i te ara, a i whai toku ngakau i oku kanohi; a ki te mea i mau te tongi ki oku ringa;

gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

Kati, ko ahau hei whakato, a ma tetahi atu e kai; ae ra, tukua nga hua o taku mara kia hutia atu.

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

Ki te mea i whakawairangitia toku ngakau e te wahine, a i whanga ahau i te tatau o toku hoa;

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

Heoi kia huri paraoa taku wahine ma tetahi atu, kia piko iho ano hoki nga tangata ke ki runga i a ia.

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

He kino rawa hoki tera; ae ra, he he e tika ana kia whiua e nga kaiwhakawa:

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

He ahi hoki tera e kai ana ki te whakangaromanga rawa, poto noa aku hua katoa.

Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

Ki te mea i whakahaweatia e ahau te whakawa a taku pononga tane, a taku pononga wahine, i a raua e totohe ana ki ahau;

Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

Ka pehea ra ahau ina whakatika te Atua? He aha taku kupu e whakahoki ai ki a ia ina tae mai ia ki te titiro?

Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

He teka ranei na toku kaihanga ia i hanga i roto i te kopu? a nana, na te kotahi, i whai ahua ai maua i roto i te puku?

Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

Ki te mea i kaiponuhia e ahau ta nga rawakore i hiahia ai, a meinga ana e ahau nga kanohi o te pouaru kia pau i te minamina;

Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

Ki te mea ranei i kainga taku maramara e toku kotahi, a kihai te pani i kai i tetahi wahi;

Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

He mea whakatupu ia naku no toku taitamarikitanga ra ano me te mea ko tona papa ahau: ko te pouaru he mea arahi naku no te kopu ra ano o toku whaea;

Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

Ki te mea i kite ahau i tetahi e tata ana ki te mate, he kore no te kakahu, a kahore he uhi mo te rawakore;

Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

Ki te mea kihai tona hope i whakapai ki ahau, a kihai ia i mahana i nga huruhuru o taku kahui:

Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

Ki te mea i ara toku ringa hei pehi i te pani, i toku kitenga he awina tera moku kei te kuwaha;

Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

Na kia marere atu toku pokohiwi i roto i te peke, kia whati te takakau o toku ringa.

For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

Ko te whiu hoki a te Atua taku i wehi ai; kihai hoki i taea e ahau te aha i tona nui.

Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

Ki te mea i u toku whakaaro ki te koura, a i mea ahau ki te koura parakore, Ko koe taku e whakawhirinaki atu ai;

Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

Ki te mea i koa ahau ki te maha o oku rawa, a ki te nui o ta toku ringa i whiwhi ai;

Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

Ki te mea i kite ahau i te ra e whiti ana, i te marama ranei e haere ana i tona tiahotanga;

blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

A ka kumea pukutia atu toku ngakau, ka kihia toku ringa e toku mangai:

Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

Na he kino tenei hei whiunga ma nga kaiwhakawa: he teka hoki naku ki te Atua i runga.

Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

Ki te mea i koa ahau ki te whakangaromanga o te tangata i kino ki ahau, i whakaara ake ranei i ahau i te panga o te he ki a ia;

Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

Ae, kihai ahau i tuku i toku mangai kia hara, kihai i whai kia kanga tona wairua;

Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

Ki te mea kahore nga tangata o toku teneti i mea, Tena koa te tangata kihai nei i makona i tona kikokiko?

Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

Kihai te manene i moe i waho; i whakatuwheratia ano e ahau oku tatau ki te tangata haere;

Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

Ki te mea i pera ahau me Arama, i hipoki i oku he, i huna i toku kino ki roto ki toku uma;

fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

I wehi hoki ahau i te huihui nui, i mataku ki te whakahawea a nga hapu, a whakarongo kau ana, kihai hoki i puta ki waho

Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

Aue, me i whakarongo mai tetahi ki ahau! Nana, tenei taku tohu, ma te Kaha Rawa e whakahoki mai he kupu ki ahau; me i ahau noa te pukapuka i tuhituhia e toku hoariri!

Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

Ina, kua amohia e ahau i runga i toku pokohiwi; kua herea e ahau hei karauna moku.

jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

Kua whakaaturia e ahau ki a ia te maha o oku hikoinga; rite tonu ki ta te rangatira taku whakatata atu ki a ia.

Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

Ki te tangi taku oneone, he whakahe ki ahau, ki te uru ano ona moa ki te aue,

dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

Ki te mea i kainga e ahau ona hua, he mea kihai i utua, a naku ranei ona ariki i mate ai,

gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

Na, kia riro pu te witi i te tataramoa, te parei i te taru kino. Heoi ano nga korero a Hopa.