Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

I made a covenant with mine eyes; why then should I think upon a maid?

Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

For what portion of God is there from above? and what inheritance of the Almighty from on high?

Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

Is not destruction to the wicked? and a strange punishment to the workers of iniquity?

Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

Doth not he see my ways, and count all my steps?

Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

If I have walked with vanity, or if my foot hath hasted to deceit;

- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

Let me be weighed in an even balance, that God may know mine integrity.

dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

If my step hath turned out of the way, and mine heart walked after mine eyes, and if any blot hath cleaved to mine hands;

gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

Then let me sow, and let another eat; yea, let my offspring be rooted out.

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

If mine heart have been deceived by a woman, or if I have laid wait at my neighbour's door;

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

Then let my wife grind unto another, and let others bow down upon her.

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

For this is an heinous crime; yea, it is an iniquity to be punished by the judges.

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

For it is a fire that consumeth to destruction, and would root out all mine increase.

Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

If I did despise the cause of my manservant or of my maidservant, when they contended with me;

Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

What then shall I do when God riseth up? and when he visiteth, what shall I answer him?

Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

Did not he that made me in the womb make him? and did not one fashion us in the womb?

Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

If I have withheld the poor from their desire, or have caused the eyes of the widow to fail;

Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

Or have eaten my morsel myself alone, and the fatherless hath not eaten thereof;

Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

(For from my youth he was brought up with me, as with a father, and I have guided her from my mother's womb;)

Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

If I have seen any perish for want of clothing, or any poor without covering;

Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

If his loins have not blessed me, and if he were not warmed with the fleece of my sheep;

Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

If I have lifted up my hand against the fatherless, when I saw my help in the gate:

Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

Then let mine arm fall from my shoulder blade, and mine arm be broken from the bone.

For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

For destruction from God was a terror to me, and by reason of his highness I could not endure.

Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

If I have made gold my hope, or have said to the fine gold, Thou art my confidence;

Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

If I rejoiced because my wealth was great, and because mine hand had gotten much;

Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

If I beheld the sun when it shined, or the moon walking in brightness;

blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

And my heart hath been secretly enticed, or my mouth hath kissed my hand:

Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

This also were an iniquity to be punished by the judge: for I should have denied the God that is above.

Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

If I rejoiced at the destruction of him that hated me, or lifted up myself when evil found him:

Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

Neither have I suffered my mouth to sin by wishing a curse to his soul.

Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

If the men of my tabernacle said not, Oh that we had of his flesh! we cannot be satisfied.

Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.

Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

If I covered my transgressions as Adam, by hiding mine iniquity in my bosom:

fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

Did I fear a great multitude, or did the contempt of families terrify me, that I kept silence, and went not out of the door?

Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

Oh that one would hear me! behold, my desire is, that the Almighty would answer me, and that mine adversary had written a book.

Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

Surely I would take it upon my shoulder, and bind it as a crown to me.

jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

I would declare unto him the number of my steps; as a prince would I go near unto him.

Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

If my land cry against me, or that the furrows likewise thereof complain;

dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

If I have eaten the fruits thereof without money, or have caused the owners thereof to lose their life:

gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

Let thistles grow instead of wheat, and cockle instead of barley. The words of Job are ended.