Proverbs 15

La risposta dolce calma il furore, ma la parola dura eccita l’ira.

Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.

La lingua dei savi è ricca di scienza, ma la bocca degli stolti sgorga follia.

De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.

Gli occhi dell’Eterno sono in ogni luogo, osservando i cattivi ed i buoni.

Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.

La lingua che calma, è un albero di vita, ma la lingua perversa strazia lo spirito.

En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.

L’insensato disdegna l’istruzione di suo padre, ma chi tien conto della riprensione diviene accorto.

Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.

Nella casa del giusto v’è grande abbondanza, ma nell’entrate dell’empio c’è turbolenza.

I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.

Le labbra dei savi spargono scienza, ma non così il cuore degli stolti.

De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.

Il sacrifizio degli empi è in abominio all’Eterno, ma la preghiera degli uomini retti gli è grata.

De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.

La via dell’empio è in abominio all’Eterno, ma egli ama chi segue la giustizia.

Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.

Una dura correzione aspetta chi lascia la diritta via; chi odia la riprensione morrà.

Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.

Il soggiorno de’ morti e l’abisso stanno dinanzi all’Eterno; quanto più i cuori de’ figliuoli degli uomini!

Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter!

Il beffardo non ama che altri lo riprenda; egli non va dai savi.

En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.

Il cuore allegro rende ilare il volto, ma quando il cuore è triste, lo spirito è abbattuto.

Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.

Il cuor dell’uomo intelligente cerca la scienza, ma la bocca degli stolti si pasce di follia.

Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.

Tutt’i giorni dell’afflitto sono cattivi, ma il cuor contento è un convito perenne.

Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.

Meglio poco col timor dell’Eterno, che gran tesoro con turbolenza.

Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.

Meglio un piatto d’erbe, dov’è l’amore, che un bove ingrassato, dov’è l’odio.

Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.

L’uomo iracondo fa nascere contese, ma chi è lento all’ira acqueta le liti.

En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.

La via del pigro è come una siepe di spine, ma il sentiero degli uomini retti è piano.

Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.

Il figliuol savio rallegra il padre, ma l’uomo stolto disprezza sua madre.

En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.

La follia è una gioia per chi è privo di senno, ma l’uomo prudente cammina retto per la sua via.

Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.

I disegni falliscono, dove mancano i consigli; ma riescono, dove son molti i consiglieri.

Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.

Uno prova allegrezza quando risponde bene; e com’è buona una parola detta a tempo!

En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!

Per l’uomo sagace la via della vita mena in alto e gli fa evitare il soggiorno de’ morti, in basso.

Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede.

L’Eterno spianta la casa dei superbi, ma rende stabili i confini della vedova.

Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.

I pensieri malvagi sono in abominio all’Eterno, ma le parole benevole son pure agli occhi suoi.

Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.

Chi è avido di lucro conturba la sua casa, ma chi odia i regali vivrà.

Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.

Il cuor del giusto medita la sua risposta, ma la bocca degli empi sgorga cose malvage.

Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.

L’Eterno è lungi dagli empi, ma ascolta la preghiera dei giusti.

Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.

Uno sguardo lucente rallegra il cuore; una buona notizia impingua l’ossa.

Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.

L’orecchio attento alla riprensione che mena a vita, dimorerà fra i savi.

Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.

Chi rigetta l’istruzione disprezza l’anima sua, ma chi dà retta alla riprensione acquista senno.

Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.

Il timor dell’Eterno è scuola di sapienza; e l’umiltà precede la gloria.

Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.