Proverbs 14

La donna savia edifica la sua casa, ma la stolta l’abbatte con le proprie mani.

Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

Chi cammina nella rettitudine teme l’Eterno, ma chi è pervertito nelle sue vie lo sprezza.

Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

Nella bocca dello stolto germoglia la superbia, ma le labbra dei savi son la loro custodia.

I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

Dove mancano i buoi è vuoto il granaio, ma l’abbondanza della raccolta sta nella forza del bove.

Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

Il testimonio fedele non mentisce, ma il testimonio falso spaccia menzogne.

Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

Il beffardo cerca la sapienza e non la trova, ma per l’uomo intelligente la scienza è cosa facile.

Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

Vattene lungi dallo stolto; sulle sue labbra certo non hai trovato scienza.

Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

La sapienza dell’uomo accorto sta nel discernere la propria strada, ma la follia degli stolti non è che inganno.

Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

Gli insensati si burlano delle colpe commesse, ma il favore dell’Eterno sta fra gli uomini retti.

Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

Il cuore conosce la sua propria amarezza, e alla sua gioia non può prender parte un estraneo.

Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

La casa degli empi sarà distrutta, ma la tenda degli uomini retti fiorirà.

De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

V’è tal via che all’uomo par diritta, ma finisce col menare alla morte.

Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

Anche ridendo, il cuore può esser triste; e l’allegrezza può finire in dolore.

Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

Lo sviato di cuore avrà la ricompensa dal suo modo di vivere, e l’uomo dabbene, quella delle opere sue.

Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

Lo scemo crede tutto quel che si dice, ma l’uomo prudente bada ai suoi passi.

Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

Il savio teme, ed evita il male; ma lo stolto è arrogante e presuntuoso.

Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

Chi è pronto all’ira commette follie, e l’uomo pien di malizia diventa odioso.

Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

Gli scemi ereditano stoltezza, ma i prudenti s’incoronano di scienza.

De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

I malvagi si chinano dinanzi ai buoni, e gli empi alle porte de’ giusti.

De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

Il povero è odiato anche dal suo compagno, ma gli amici del ricco son molti.

Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

Chi sprezza il prossimo pecca, ma beato chi ha pietà dei miseri!

Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

Quelli che meditano il male non son forse traviati? ma quelli che meditano il bene trovan grazia e fedeltà.

Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

In ogni fatica v’è profitto, ma il chiacchierare mena all’indigenza.

Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

La corona de’ savi è la loro ricchezza, ma la follia degli stolti non è che follia.

De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

Il testimonio verace salva delle vite, ma chi spaccia bugie non fa che ingannare.

Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

V’è una gran sicurezza nel timor dell’Eterno; Egli sarà un rifugio per i figli di chi lo teme.

Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

Il timor dell’Eterno è fonte di vita e fa schivare le insidie della morte.

Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

La moltitudine del popolo è la gloria del re, ma la scarsezza de’ sudditi è la rovina del principe.

Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

Chi è lento all’ira ha un gran buon senso, ma chi è pronto ad andare in collera mostra la sua follia.

Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

Un cuor calmo è la vita del corpo, ma l’invidia è la carie dell’ossa.

Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

Chi opprime il povero oltraggia Colui che l’ha fatto, ma chi ha pietà del bisognoso, l’onora.

Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

L’empio è travolto dalla sua sventura, ma il giusto spera anche nella morte.

Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

La sapienza riposa nel cuore dell’uomo intelligente, ma in mezzo agli stolti si fa tosto conoscere.

I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.

La giustizia innalza una nazione, ma il peccato è la vergogna dei popoli.

Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

Il favore del re è per il servo prudente, ma la sua ira è per chi gli fa onta.

En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.