Luke 2

ויהי בימים ההם ותצא דת מאת הקיסר אוגוסטוס לספר את כל ישבי תבל׃
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
וזה המפקד היה הראשון בהיות קוריניוס שליט בסוריא׃
Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
וילכו כלם להתפקד איש לעירו׃
Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
ויעל גם יוסף מן הגליל מעיר נצרת אל יהודה לעיר דוד הנקראה בית לחם כי היה מבית דוד וממשפחתו׃
Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
להתפקד עם מרים המארשה לו והיא הרה׃
for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
ויהי בהיותם שם וימלאו ימיה ללדת׃
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
ותלד את בנה הבכור ותחתלהו ותשכיבהו באבוס כי לא היה להם מקום במלון׃
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
ורעים היו בארץ ההיא לנים בשדה ושמרים את משמרות הלילה בעדרם׃
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
והנה מלאך יהוה נצב עליהם וכבוד יהוה הופיע עליהם מסביב וייראו יראה גדולה׃
Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
ויאמר אליהם המלאך אל תיראו כי הנני מבשר אתכם שמחה גדולה אשר תהיה לכל העם׃
Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
כי היום ילד לכם בעיר דוד מושיע אשר הוא המשיח האדון׃
Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
וזה לכם האות תמצאון ילד מחתל ומנח באבוס׃
Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
ויהי פתאם אצל המלאך המון צבא השמים והם משבחים את האלהים ואמרים׃
Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
כבוד במרומים לאלהים ובארץ שלום בבני אדם רצונו׃
Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
ויהי כאשר עלו מעליהם המלאכים השמימה ויאמרו הרעים איש אל רעהו נעברה נא עד בית לחם ונראה המעשה הזה אשר הודיענו יהוה׃
Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
וימהרו לבוא וימצאו את מרים ואת יוסף ואת הילד שכב באבוס׃
Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
ויראו וישמיעו את הדבר הנאמר אליהם על הגער הזה׃
og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
וכל השמעים תמהו על הדברים אשר דברו אליהם הרעים׃
Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
ומרים שמרה את הדברים האלה ותחשבם בלבה׃
men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
וישובו הרעים מהללים ומשבחים את האלהים על כל אשר שמעו וראו כפי אשר נאמר אליהם׃
Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
ויהי במלאת לנער שמנה ימים וימול ויקרא שמו ישוע כשם אשר קרא לו המלאך בטרם הרה בבטן׃
Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
וימלאו ימי טהרה לפי תורת משה ויעלהו לירושלים להעמידו לפני יהוה׃
Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
כאשר כתוב בתורת יהוה כל זכר פטר רחם יקרא קדש ליהוה׃
som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
ולתת קרבן כאמור בתורת יהוה שתי תרים או שני בני יונה׃
og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
והנה איש היה בירושלים ושמו שמעון והוא איש צדיק וחסיד מחכה לנחמת ישראל ורוח הקדש היה עליו׃
Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
ולו נגלה ברוח הקדש כי לא יראה מות עד ראותו את משיח יהוה׃
og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
ויבא ברוח אל המקדש ויהי כאשר הביאו הוריו את הנער ישוע לעשות עליו כמשפט התורה׃
Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
ויקחהו על זרעותיו ויברך את האלהים ויאמר׃
da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
עתה תפטר את עבדך כדברך אדני בשלום׃
Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
כי ראו עיני את ישועתך׃
for mine øine har sett din frelse,
אשר הכינות לפני כל העמים׃
som du har beredt for alle folks åsyn,
אור לגלות עיני הגוים ותפארת ישראל עמך׃
et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
ויוסף ואמו תמהים על הדברים הנאמרים עליו׃
Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
ויברך אותם שמעון ויאמר אל מרים אמו הנה זה מוסד לנפילה ולתקומה לרבים בישראל ולאות מריבה׃
Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
וגם בנפשך תחתר חרב למען תגלינה מחשבות לבב רבים׃
men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
ותהי שם חנה אשה נביאה בת פנואל משבט אשר והיא באה בימים וחיתה עם בעלה שבע שנים אחרי בתוליה׃
Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
והיא אלמנה כארבע ושמנים שנה ולא משה מן המקדש ובצום ובתחנונים עבדה את האלהים לילה ויום׃
og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
ותקם בשעה ההיא ותגש להדות ליהוה ותדבר עליו באזני כל המחכים לגאלה בירושלים׃
Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
ויכלו את הכל כפי תורת יהוה וישובו הגלילה אל נצרת עירם׃
Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
ויגדל הנער ויחזק ברוח וימלא חכמה וחסד אלהים עמו׃
Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
ועלו הוריו ירושלים שנה בשנה לחג הפסח׃
Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
ויהי בהיותו בן שתים עשרה שנה ויעלו ירושלים כמשפט החג׃
Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
וימלאו את הימים וישובו ויותר ישוע הנער בירושלים ויוסף ואמו לא ידעו׃
og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
ויחשבו כי עם חבל הארחים הוא וילכו כדרך יום ויבקשהו בין הקרובים והמידעים׃
Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
ולא מצאהו וישבו ירושלים לבקשו׃
og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
ויהי אחרי שלשת ימים וימצאהו במקדש ישב בתוך המורים שמע אליהם ושאל אתם׃
Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
וכל השמעים אליו השתוממו על שכלו ועל תשובתיו׃
og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
ויהי כראותם אתו ויחרדו ותאמר אליו אמו בני מדוע ככה עשית לנו הנה אביך ואנכי בעצבת לב בקשנוך׃
Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
ויאמר אליהם למה זה בקשתם אתי הלא ידעתם כי עלי להיות באשר לאבי׃
Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
והם לא הבינו את הדבר אשר דבר אליהם׃
Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
וירד אתם ויבא אל נצרת ויכנע להם ואמו שמרה בלבה את כל הדברים האלה׃
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
וישוע הלך וגדל בחכמה ומקומה ובחן עם אלהים ועם אנשים׃
Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.