Psalms 107

Louez l'Eternel, car il est bon, Car sa miséricorde dure à toujours!
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Qu'ainsi disent les rachetés de l'Eternel, Ceux qu'il a délivrés de la main de l'ennemi,
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Et qu'il a rassemblés de tous les pays, De l'orient et de l'occident, du nord et de la mer!
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Ils erraient dans le désert, ils marchaient dans la solitude, Sans trouver une ville où ils pussent habiter.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Ils souffraient de la faim et de la soif; Leur âme était languissante.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Dans leur détresse, ils crièrent à l'Eternel, Et il les délivra de leurs angoisses;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Il les conduisit par le droit chemin, Pour qu'ils arrivassent dans une ville habitable.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Qu'ils louent l'Eternel pour sa bonté, Et pour ses merveilles en faveur des fils de l'homme!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Car il a satisfait l'âme altérée, Il a comblé de biens l'âme affamée.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Ceux qui avaient pour demeure les ténèbres et l'ombre de la mort Vivaient captifs dans la misère et dans les chaînes,
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Parce qu'ils s'étaient révoltés contre les paroles de Dieu, Parce qu'ils avaient méprisé le conseil du Très-Haut.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Il humilia leur coeur par la souffrance; Ils succombèrent, et personne ne les secourut.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Dans leur détresse, ils crièrent à l'Eternel, Et il les délivra de leurs angoisses;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Il les fit sortir des ténèbres et de l'ombre de la mort, Et il rompit leurs liens.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Qu'ils louent l'Eternel pour sa bonté, Et pour ses merveilles en faveur des fils de l'homme!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Car il a brisé les portes d'airain, Il a rompu les verrous de fer.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Les insensés, par leur conduite coupable Et par leurs iniquités, s'étaient rendus malheureux.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Leur âme avait en horreur toute nourriture, Et ils touchaient aux portes de la mort.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Dans leur détresse, ils crièrent à l'Eternel, Et il les délivra de leurs angoisses;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Il envoya sa parole et les guérit, Il les fit échapper de la fosse.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Qu'ils louent l'Eternel pour sa bonté, Et pour ses merveilles en faveur des fils de l'homme!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Qu'ils offrent des sacrifices d'actions de grâces, Et qu'ils publient ses oeuvres avec des cris de joie!
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Ceux qui étaient descendus sur la mer dans des navires, Et qui travaillaient sur les grandes eaux,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Ceux-là virent les oeuvres de l'Eternel Et ses merveilles au milieu de l'abîme.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Il dit, et il fit souffler la tempête, Qui souleva les flots de la mer.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Ils montaient vers les cieux, ils descendaient dans l'abîme; Leur âme était éperdue en face du danger;
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Saisis de vertige, ils chancelaient comme un homme ivre, Et toute leur habileté était anéantie.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Dans leur détresse, ils crièrent à l'Eternel, Et il les délivra de leurs angoisses;
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Il arrêta la tempête, ramena le calme, Et les ondes se turent.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Ils se réjouirent de ce qu'elles s'étaient apaisées, Et l'Eternel les conduisit au port désiré.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Qu'ils louent l'Eternel pour sa bonté, Et pour ses merveilles en faveur des fils de l'homme!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Qu'ils l'exaltent dans l'assemblée du peuple, Et qu'ils le célèbrent dans la réunion des anciens!
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Il change les fleuves en désert, Et les sources d'eaux en terre desséchée,
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Le pays fertile en pays salé, A cause de la méchanceté de ses habitants.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Il change le désert en étang, Et la terre aride en sources d'eaux,
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Et il y établit ceux qui sont affamés. Ils fondent une ville pour l'habiter;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Ils ensemencent des champs, plantent des vignes, Et ils en recueillent les produits.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Il les bénit, et ils deviennent très nombreux, Et il ne diminue point leur bétail.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Sont-ils amoindris et humiliés Par l'oppression, le malheur et la souffrance;
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Verse-t-il le mépris sur les grands, Les fait-il errer dans des déserts sans chemin,
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Il relève l'indigent et le délivre de la misère, Il multiplie les familles comme des troupeaux.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Les hommes droits le voient et se réjouissent, Mais toute iniquité ferme la bouche.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Que celui qui est sage prenne garde à ces choses, Et qu'il soit attentif aux bontés de l'Eternel.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!