Psalms 18

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

Seni seviyorum, gücüm sensin, ya RAB!

Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır, Tanrım, kayam, sığınacak yerimdir, Kalkanım, güçlü kurtarıcım, korunağımdır!

Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

Övgüye değer RAB’be seslenir, Kurtulurum düşmanlarımdan.

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

Ölüm iplerine dolanmıştım, Yıkım selleri basmıştı beni,

Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

Ölüler diyarının bağları sarmıştı, Ölüm tuzakları çıkmıştı karşıma.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

Sıkıntı içinde RAB’be yakardım, Yardıma çağırdım Tanrım’ı. Tapınağından sesimi duydu, Haykırışım kulaklarına ulaştı.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı, Titreyip sarsıldı dağların temelleri, Çünkü RAB öfkelenmişti.

Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

Burnundan duman yükseldi, Ağzından kavurucu ateş Ve korlar fışkırdı.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

Kara buluta basarak Gökleri yarıp indi.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Bir Keruv’a binip uçtu, Rüzgar kanatlar takarak hızla geldi.

Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

Karanlığı örtündü, Kara bulutları kendine çardak yaptı.

Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

Varlığının parıltısından, Bulutlardan dolu ve korlar savruluyordu.

Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

RAB göklerden gürledi, Duyurdu sesini Yüceler Yücesi, Dolu ve alevli korlarla.

Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı, Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.

Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.

Denizin dibi göründü, Yeryüzünün temelleri açığa çıktı, ya RAB, Senin azarlamandan, Burnundan çıkan güçlü soluktan.

Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu, Çıkardı beni derin sulardan.

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

Beni zorlu düşmanımdan, Benden nefret edenlerden kurtardı, Çünkü onlar benden güçlüydü.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

Felaket günümde karşıma dikildiler, Ama RAB bana destek oldu.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

Beni huzura kavuşturdu, Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

RAB doğruluğumun karşılığını verdi, Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

Çünkü RAB’bin yolunda yürüdüm, Tanrım’dan uzaklaşarak kötülük yapmadım.

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

O’nun bütün ilkelerini göz önünde tuttum, Kurallarından ayrılmadım.

For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

O’nun gözünde kusursuzdum, Suç işlemekten sakındım.

Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

Bu yüzden RAB beni doğruluğuma Ve gözünde pak olan ellerime göre ödüllendirdi.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

Sadık kuluna sadakat gösterir, Kusursuz olana kusursuz davranırsın.

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

Pak olanla pak olur, Eğriye eğri davranırsın.

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

Alçakgönüllüleri kurtarır, Gururluların başını eğersin.

For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

Işığımın kaynağı sensin, ya RAB, Tanrım! Karanlığımı aydınlatırsın.

For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

Desteğinle akıncılara saldırır, Seninle surları aşarım, Tanrım.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

Tanrı’nın yolu kusursuzdur, RAB’bin sözü arıdır. O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Var mı RAB’den başka tanrı? Tanrımız’dan başka kaya var mı?

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

Tanrı beni güçle donatır, Yolumu kusursuz kılar.

Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

[] Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi, Doruklarda tutar beni.

som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

Bana savaşmayı öğretti, Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.

som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Bana zafer kalkanını bağışlarsın, Sağ elin destekler, Alçakgönüllülüğün yüceltir beni.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

Bastığım yerleri genişletirsin, Burkulmaz bileklerim.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Kovalayıp yetiştim düşmanlarıma, Hepsi yok olmadan geri dönmedim.

Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Ezdim onları, kalkamaz oldular, Ayaklarımın altına serildiler.

Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

Savaş için beni güçle donattın, Bana başkaldıranları önümde yere serdin.

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın, Benden nefret edenleri yok ettim.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı; RAB’bi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.

De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

Ezdim onları, rüzgarın savurduğu toza döndüler, Sokak çamuru gibi savurup attım.

Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın, Ulusların önderi yaptın, Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.

Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

Duyar duymaz sözümü dinlediler, Yabancılar bana yaltaklandılar.

Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

Yabancıların betleri benizleri attı, Titreyerek çıktılar kalelerinden.

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

RAB yaşıyor! Kayam’a övgüler olsun! Yücelsin kurtarıcım Tanrı!

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

O’dur öcümü alan, Halkları bana bağımlı kılan.

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

Düşmanlarımdan kurtarır, Başkaldıranlardan üstün kılar beni, Zorbaların elinden alır.

som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

[] Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB, Adını ilahilerle öveceğim.

Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır, Meshettiği krala, Davut’a ve soyuna Sonsuza dek sevgi gösterir.