Psalms 17

En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

Haklı davamı dinle, ya RAB, Feryadımı işit! Hilesiz dudaklardan çıkan duama kulak ver!

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Haklı çıkar beni, Çünkü sen gerçeği görürsün.

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

Yüreğimi yokladın, Gece denedin, Sınadın beni, Kötü bir şey bulmadın; Kararlıyım, ağzımdan kötü söz çıkmaz,

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

Başkalarının yaptıklarına gelince, Ben senin sözlerine uyarak Şiddet yollarından kaçındım.

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Sıkı adımlarla senin yollarını tuttum, Kaymadı ayaklarım.

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Sana yakarıyorum, ey Tanrı, Çünkü beni yanıtlarsın; Kulak ver bana, dinle söylediklerimi!

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Göster harika sevgini, Ey sana sığınanları saldırganlardan sağ eliyle kurtaran!

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

Koru beni gözbebeği gibi; Kanatlarının gölgesine gizle

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

Kötülerin saldırısından, Çevremi saran ölümcül düşmanlarımdan.

Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

Yürekleri yağ bağlamış, Ağızları büyük laflar ediyor.

Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

İzimi buldular, üzerime geliyorlar, Yere vurmak için gözetliyorlar.

Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

Tıpkı parçalamak için sabırsızlanan bir aslan, Pusuya yatan genç bir aslan gibi.

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

Kalk, ya RAB, kes önlerini, eğ başlarını! Kılıcınla kurtar canımı kötülerden,

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

Elinle bu insanlardan, ya RAB, Yaşam payı bu dünyada olan insanlardan. Varsın karınları vereceğin cezalara doysun, Çocukları da yiyip doysun, Artanı torunlarına kalsın!

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

Ama ben doğruluk sayesinde yüzünü göreceğim senin, Uyanınca suretini görmeye doyacağım.