Matthew 22

E Gesù prese di nuovo a parlar loro in parabole dicendo:

Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

Il regno de’ cieli è simile ad un re, il quale fece le nozze del suo figliuolo.

Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

E mandò i suoi servitori a chiamare gl’invitati alle nozze; ma questi non vollero venire.

Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

Di nuovo mandò degli altri servitori, dicendo: Dite agli invitati: Ecco, io ho preparato il mio pranzo; i miei buoi ed i miei animali ingrassati sono ammazzati, e tutto è pronto; venite alle nozze.

Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

Ma quelli, non curandosene, se n’andarono, chi al suo campo, chi al suo traffico;

Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

gli altri poi, presi i suoi servitori, li oltraggiarono e li uccisero.

og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

Allora il re s’adirò, e mandò le sue truppe a sterminare quegli omicidi e ad ardere la loro città.

Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

Quindi disse ai suoi servitori: Le nozze, si, sono pronte; ma gl’invitati non ne erano degni.

Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

Andate dunque sui crocicchi delle strade e chiamate alle nozze quanti troverete.

gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

E quei servitori, usciti per le strade, raunarono tutti quelli che trovarono, cattivi e buoni; e la sala delle nozze fu ripiena di commensali.

Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

Or il re, entrato per vedere quelli che erano a tavola, notò quivi un uomo che non vestiva l’abito di nozze.

Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

E gli disse: Amico, come sei entrato qua senza aver un abito da nozze? E colui ebbe la bocca chiusa.

Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

Allora il re disse ai servitori: Legatelo mani e piedi e gettatelo nelle tenebre di fuori. Ivi sarà il pianto e lo stridor de’ denti.

Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

Poiché molti son chiamati, ma pochi eletti.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Allora i Farisei, ritiratisi, tennero consiglio per veder di coglierlo in fallo nelle sue parole.

Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

E gli mandarono i loro discepoli con gli Erodiani a dirgli: Maestro, noi sappiamo che sei verace e insegni la via di Dio secondo verità, e non ti curi d’alcuno, perché non guardi all’apparenza delle persone.

Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

Dicci dunque: Che te ne pare? E’ egli lecito pagare il tributo a Cesare, o no?

Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

Ma Gesù, conosciuta la loro malizia, disse: Perché mi tentate, ipocriti?

Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

Mostratemi la moneta del tributo. Ed essi gli porsero un denaro. Ed egli domandò loro:

Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

Di chi è questa effigie e questa iscrizione?

Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

Gli risposero: Di Cesare. Allora egli disse loro: Rendete dunque a Cesare quel ch’è di Cesare, e a Dio quel ch’è di Dio.

De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

Ed essi, udito ciò, si maravigliarono; e, lasciatolo, se ne andarono.

Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

In quell’istesso giorno vennero a lui de’ Sadducei, i quali dicono che non v’è risurrezione, e gli domandarono:

Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

Maestro, Mosè ha detto: Se uno muore senza figliuoli, il fratel suo sposi la moglie di lui e susciti progenie al suo fratello.

Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

Or v’erano fra di noi sette fratelli; e il primo, ammogliatosi, morì; e, non avendo prole, lasciò sua moglie al suo fratello.

Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

Lo stesso fece pure il secondo, poi il terzo, fino al settimo.

Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

Infine, dopo tutti, morì anche la donna.

Men sist av alle døde kvinnen.

Alla risurrezione, dunque, di quale dei sette sarà ella moglie? Poiché tutti l’hanno avuta.

Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

Ma Gesù, rispondendo, disse loro: Voi errate, perché non conoscete le Scritture, né la potenza di Dio.

Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

Perché alla risurrezione né si prende né si dà moglie; ma i risorti son come angeli ne’ cieli.

For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

Quanto poi alla risurrezione dei morti, non avete voi letto quel che vi fu insegnato da Dio,

Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

quando disse: Io sono l’Iddio di Abramo e l’Iddio d’Isacco e l’Iddio di Giacobbe? Egli non è l’Iddio de’ morti, ma de’ viventi.

Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

E le turbe, udite queste cose, stupivano della sua dottrina.

Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

Or i Farisei, udito ch’egli avea chiusa la bocca a’ Sadducei, si raunarono insieme;

Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

e uno di loro, dottor della legge, gli domandò, per metterlo alla prova:

og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

Maestro, qual è, nella legge, il gran comandamento?

Mester! hvilket bud er det største i loven?

E Gesù gli disse: Ama il Signore Iddio tuo con tutto il tuo cuore e con tutta l’anima tua e con tutta la mente tua.

Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

Questo è il grande e il primo comandamento.

Dette er det største og første bud.

Il secondo, simile ad esso, è: Ama il tuo prossimo come te stesso.

Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

Da questi due comandamenti dipendono tutta la legge ed i profeti.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Or essendo i Farisei raunati, Gesù li interrogò dicendo:

Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

Che vi par egli del Cristo? di chi è egli figliuolo? Essi gli risposero: Di Davide.

Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

Ed egli a loro: Come dunque Davide, parlando per lo Spirito, lo chiama Signore, dicendo:

Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

Il Signore ha detto al mio Signore: Siedi alla mia destra finché io abbia posto i tuoi nemici sotto i tuoi piedi?

Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

Se dunque Davide lo chiama Signore, com’è egli suo figliuolo?

Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

E nessuno potea replicargli parola; e da quel giorno nessuno ardì più interrogarlo.

Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.