Job 15

Allora Elifaz di Teman rispose e disse:

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

"Il savio risponde egli con vana scienza? si gonfia egli il petto di vento?

Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

Si difende egli con ciarle inutili e con parole che non giovan nulla?

Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

Tu, poi, distruggi il timor di Dio, menomi il rispetto religioso che gli è dovuto.

Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

La tua iniquità ti detta le parole, e adoperi il linguaggio degli astuti.

for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

Non io, la tua bocca stessa ti condanna; le tue labbra stesse depongono contro a te.

Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

Sei tu il primo uomo che nacque? Fosti tu formato prima de’ monti?

Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

Hai tu sentito quel che s’è detto nel Consiglio di Dio? Hai tu fatto incetta della sapienza per te solo?

Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

Che sai tu che noi non sappiamo? Che conoscenza hai tu che non sia pur nostra?

Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

Ci son fra noi degli uomini canuti ed anche de’ vecchi più attempati di tuo padre.

Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

Fai tu sì poco caso delle consolazioni di Dio e delle dolci parole che t’abbiam rivolte?

Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

Dove ti trascina il cuore, e che voglion dire codeste torve occhiate?

Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

Come! tu volgi la tua collera contro Dio, e ti lasci uscir di bocca tali parole?

siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

Che è mai l’uomo per esser puro, il nato di donna per esser giusto?

Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

Ecco, Iddio non si fida nemmeno de’ suoi santi, i cieli non son puri agli occhi suoi;

Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

quanto meno quest’essere abominevole e corrotto, l’uomo, che tracanna l’iniquità come l’acqua!

langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.

Io voglio ammaestrarti; porgimi ascolto, e ti racconterò quello che ho visto,

Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

quello che i Savi hanno riferito senza nulla celare di quel che sapean dai padri,

det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

ai quali soli è stato dato il paese; e in mezzo ai quali non è passato lo straniero.

til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

L’empio è tormentato tutti i suoi giorni, e pochi son gli anni riservati al prepotente.

En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

Sempre ha negli orecchi rumori spaventosi, e in piena pace gli piomba addosso il distruttore.

Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

Non ha speranza d’uscir dalle tenebre, e si sente destinato alla spada.

Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

Va errando in cerca di pane; dove trovarne? ei sa che a lui dappresso è pronto il giorno tenebroso.

Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

La distretta e l’angoscia lo riempion di paura, l’assalgono a guisa di re pronto alla pugna,

Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

perché ha steso la mano contro Dio, ha sfidato l’Onnipotente,

fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

gli s’è slanciato audacemente contro, sotto il folto de’ suoi scudi convessi.

stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

Avea la faccia coperta di grasso, i fianchi carichi di pinguedine;

fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

s’era stabilito in città distrutte, in case disabitate, destinate a diventar mucchi di sassi.

og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

Ei non s’arricchirà, la sua fortuna non sarà stabile; né le sue possessioni si stenderanno sulla terra.

Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

Non potrà liberarsi dalle tenebre, il vento infocato farà seccare i suoi rampolli, e sarà portato via dal soffio della bocca di Dio.

Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.

Non confidi nella vanità; è un’illusione; poiché avrà la vanità per ricompensa.

Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

La sua fine verrà prima del tempo, e i suoi rami non rinverdiranno più.

Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

Sarà come vigna da cui si strappi l’uva ancor acerba, come l’ulivo da cui si scuota il fiore;

Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

poiché sterile è la famiglia del profano, e il fuoco divora le tende ov’entrano presenti.

for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

L’empio concepisce malizia, e partorisce rovina; ei si prepara in seno il disinganno".

De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.