Job 16

Allora Giobbe rispose e disse:

Da tok Job til orde og sa:

"Di cose come codeste, ne ho udite tante! Siete tutti dei consolatori molesti!

Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

Non ci sarà egli una fine alle parole vane? Che cosa ti provoca a rispondere?

Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

Anch’io potrei parlare come voi, se voi foste al posto mio; potrei mettere assieme delle parole contro a voi e su di voi scrollare il capo;

Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

potrei farvi coraggio con la bocca; e il conforto delle mie labbra vi calmerebbe.

jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.

Se parlo, il mio dolore non ne sarà lenito; e se cesso di parlare, che sollievo ne avrò?

Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

Ora, purtroppo, Dio m’ha ridotto senza forze, ha desolato tutta la mia casa;

Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

m’ha coperto di grinze e questo testimonia contro a me, la mia magrezza si leva ad accusarmi in faccia.

Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

La sua ira mi lacera, mi perseguita, digrigna i denti contro di me. Il mio nemico aguzza gli occhi su di me.

Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

Apron larga contro a me la bocca, mi percuoton per obbrobrio le guance, si metton tutt’insieme a darmi addosso.

De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.

Iddio mi dà in balìa degli empi, mi getta in mano dei malvagi.

Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

Vivevo in pace, ed egli m’ha scosso con violenza, m’ha preso per la nuca, m’ha frantumato, m’ha posto per suo bersaglio.

Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

I suoi arcieri mi circondano, egli mi trafigge i reni senza pietà, sparge a terra il mio fiele.

Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

Apre sopra di me breccia su breccia, mi corre addosso come un guerriero.

Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

Mi son cucito un cilicio sulla pelle, ho prostrato la mia fronte nella polvere.

Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;

Il mio viso è rosso di pianto, e sulle mie palpebre si stende l’ombra di morte.

mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

Eppure, le mie mani non commisero mai violenza, e la mia preghiera fu sempre pura.

Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

O terra, non coprire il mio sangue, e non vi sia luogo ove si fermi il mio grido!

Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!

Già fin d’ora, ecco, il mio Testimonio è in cielo, il mio Garante è nei luoghi altissimi.

Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

Gli amici mi deridono, ma a Dio si volgon piangenti gli occhi miei;

Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

sostenga egli le ragioni dell’uomo presso Dio, le ragioni del figliuol d’uomo contro i suoi compagni!

at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

Poiché, pochi anni ancora, e me ne andrò per una via senza ritorno.

for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.