Job 15

ויען אליפז התימני ויאמר׃
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
החכם יענה דעת רוח וימלא קדים בטנו׃
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
הוכח בדבר לא יסכון ומלים לא יועיל בם׃
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
אף אתה תפר יראה ותגרע שיחה לפני אל׃
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
כי יאלף עונך פיך ותבחר לשון ערומים׃
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
ירשיעך פיך ולא אני ושפתיך יענו בך׃
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
הראישון אדם תולד ולפני גבעות חוללת׃
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
הבסוד אלוה תשמע ותגרע אליך חכמה׃
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
מה ידעת ולא נדע תבין ולא עמנו הוא׃
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
גם שב גם ישיש בנו כביר מאביך ימים׃
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
המעט ממך תנחמות אל ודבר לאט עמך׃
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
מה יקחך לבך ומה ירזמון עיניך׃
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
כי תשיב אל אל רוחך והצאת מפיך מלין׃
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
מה אנוש כי יזכה וכי יצדק ילוד אשה׃
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
הן בקדשו לא יאמין ושמים לא זכו בעיניו׃
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
אף כי נתעב ונאלח איש שתה כמים עולה׃
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
אחוך שמע לי וזה חזיתי ואספרה׃
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
אשר חכמים יגידו ולא כחדו מאבותם׃
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
להם לבדם נתנה הארץ ולא עבר זר בתוכם׃
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
כל ימי רשע הוא מתחולל ומספר שנים נצפנו לעריץ׃
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
קול פחדים באזניו בשלום שודד יבואנו׃
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
לא יאמין שוב מני חשך וצפו הוא אלי חרב׃
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
נדד הוא ללחם איה ידע כי נכון בידו יום חשך׃
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .
יבעתהו צר ומצוקה תתקפהו כמלך עתיד לכידור׃
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
כי נטה אל אל ידו ואל שדי יתגבר׃
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
ירוץ אליו בצואר בעבי גבי מגניו׃
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
כי כסה פניו בחלבו ויעש פימה עלי כסל׃
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
וישכון ערים נכחדות בתים לא ישבו למו אשר התעתדו לגלים׃
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
לא יעשר ולא יקום חילו ולא יטה לארץ מנלם׃
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
לא יסור מני חשך ינקתו תיבש שלהבת ויסור ברוח פיו׃
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
אל יאמן בשו נתעה כי שוא תהיה תמורתו׃
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
בלא יומו תמלא וכפתו לא רעננה׃
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
יחמס כגפן בסרו וישלך כזית נצתו׃
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
כי עדת חנף גלמוד ואש אכלה אהלי שחד׃
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
הרה עמל וילד און ובטנם תכין מרמה׃
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.