Matthew 22

et respondens Iesus dixit iterum in parabolis eis dicens
Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
simile factum est regnum caelorum homini regi qui fecit nuptias filio suo
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
et misit servos suos vocare invitatos ad nuptias et nolebant venire
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
iterum misit alios servos dicens dicite invitatis ecce prandium meum paravi tauri mei et altilia occisa et omnia parata venite ad nuptias
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
illi autem neglexerunt et abierunt alius in villam suam alius vero ad negotiationem suam
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
reliqui vero tenuerunt servos eius et contumelia adfectos occiderunt
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
rex autem cum audisset iratus est et missis exercitibus suis perdidit homicidas illos et civitatem illorum succendit
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
tunc ait servis suis nuptiae quidem paratae sunt sed qui invitati erant non fuerunt digni
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
ite ergo ad exitus viarum et quoscumque inveneritis vocate ad nuptias
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
et egressi servi eius in vias congregaverunt omnes quos invenerunt malos et bonos et impletae sunt nuptiae discumbentium
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
intravit autem rex ut videret discumbentes et vidit ibi hominem non vestitum veste nuptiali
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
et ait illi amice quomodo huc intrasti non habens vestem nuptialem at ille obmutuit
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
tunc dixit rex ministris ligatis pedibus eius et manibus mittite eum in tenebras exteriores ibi erit fletus et stridor dentium
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
multi autem sunt vocati pauci vero electi
For mange er kalt, men få er utvalgt.
tunc abeuntes Pharisaei consilium inierunt ut caperent eum in sermone
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
et mittunt ei discipulos suos cum Herodianis dicentes magister scimus quia verax es et viam Dei in veritate doces et non est tibi cura de aliquo non enim respicis personam hominum
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
dic ergo nobis quid tibi videatur licet censum dare Caesari an non
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
cognita autem Iesus nequitia eorum ait quid me temptatis hypocritae
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
ostendite mihi nomisma census at illi obtulerunt ei denarium
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
et ait illis Iesus cuius est imago haec et suprascriptio
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
dicunt ei Caesaris tunc ait illis reddite ergo quae sunt Caesaris Caesari et quae sunt Dei Deo
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
et audientes mirati sunt et relicto eo abierunt
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
in illo die accesserunt ad eum Sadducaei qui dicunt non esse resurrectionem et interrogaverunt eum
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
dicentes magister Moses dixit si quis mortuus fuerit non habens filium ut ducat frater eius uxorem illius et suscitet semen fratri suo
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
erant autem apud nos septem fratres et primus uxore ducta defunctus est et non habens semen reliquit uxorem suam fratri suo
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
similiter secundus et tertius usque ad septimum
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
novissime autem omnium et mulier defuncta est
Men sist av alle døde kvinnen.
in resurrectione ergo cuius erit de septem uxor omnes enim habuerunt eam
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
respondens autem Iesus ait illis erratis nescientes scripturas neque virtutem Dei
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
in resurrectione enim neque nubent neque nubentur sed sunt sicut angeli Dei in caelo
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
de resurrectione autem mortuorum non legistis quod dictum est a Deo dicente vobis
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
ego sum Deus Abraham et Deus Isaac et Deus Iacob non est Deus mortuorum sed viventium
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
et audientes turbae mirabantur in doctrina eius
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Pharisaei autem audientes quod silentium inposuisset Sadducaeis convenerunt in unum
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
et interrogavit eum unus ex eis legis doctor temptans eum
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
magister quod est mandatum magnum in lege
Mester! hvilket bud er det største i loven?
ait illi Iesus diliges Dominum Deum tuum ex toto corde tuo et in tota anima tua et in tota mente tua
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
hoc est maximum et primum mandatum
Dette er det største og første bud.
secundum autem simile est huic diliges proximum tuum sicut te ipsum
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
in his duobus mandatis universa lex pendet et prophetae
På disse to bud hviler hele loven og profetene.
congregatis autem Pharisaeis interrogavit eos Iesus
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
dicens quid vobis videtur de Christo cuius filius est dicunt ei David
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
ait illis quomodo ergo David in spiritu vocat eum Dominum dicens
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
dixit Dominus Domino meo sede a dextris meis donec ponam inimicos tuos scabillum pedum tuorum
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
si ergo David vocat eum Dominum quomodo filius eius est
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
et nemo poterat respondere ei verbum neque ausus fuit quisquam ex illa die eum amplius interrogare
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.